Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 13. oktober 2010

Hårfint


Jeg får masse skryt for pelsen min for tida. Den har endelig gitt slipp de den mest slitte pelsen fra sist vinter, og etter en grundig vask med Jean Peau Deep Clean-shaampoo ser den etter manges mening strålende ut. Til og med nandefadern som vanligvis ikke er den første til å kommentere, har ved flere anledninger skytt av at jeg har så jevn og blank pels at man kan speile seg i den. Nanden er også fornøyd, men ingen ting slår visst "Crown Royal Biovite 2" som vi brukte for noen år tilbake. Dem var det reine tryllemiddel, da den virkelig greide utrekke underverker med grisebusta på ryggen min. Nanden var over måte fornøyd da:) Denne sjampoen har så langt vist seg uslåelig, men dessverre er det blitt vanskelig å få tak i den rette typen til min pelsstruktur.

Det er ikke helt lett å finne produkter som både tilfredsstiller de fleste av nandens mange krav, og i tillegg fungerer godt for pelsen min. Enkelte pelspleieserier holder heller ikke en noenlunde nøytral ph-verdi.

Apropos pelspleie innser nanden at det snart er tid for å forberede vinteren. Sammen med en tørrsjampo og Jean Peau herbal balm utgjør minkoljesprayen de nødvendige ekstra remedier når vinteren tærer på pelsen. Nanden sine hårtjafser kan bare misunne meg alt jeg får av ekstra hårpleie:)

Høstrøytinga har nå vart noen uker, og nanden regner med noen uker til før det roer seg. Hadde det ikke vært for den daglige omgangen med børste og kam, ville jeg vært et særdeles sørgelig syn.

På tide å gi pelsen og nanden litt luft i det kjølige høstværet.

Gråværshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar