Godt å være hjemme

Da er vi hjemme igjen etter noen fine dager i Hurdal. Jeg har fått være med på dagtid da nanden finner det tryggest med min bistand i folkekaoset. nå er ho av den stillferdige typen, og blir heller stående bakerst i flokken en å ta sjansen på å bane seg vei. Midt inni ei sånn mølje har ho inegnting å gjøre, og unngår det så godt det er mulig.

Vi har prøvd så godt vi kan å finne alternative lufte -og turmuligheter i byggekaoset. Jeg har en nand som i likhet med meg trives godt med trær på alle kanter, og er opptatt av at vi skal få rørt oss litt i dagens løp. Ryggen hennes vantrives voldsomt med alt stolarbeidet og krever gjengjeld for all mishandlinga. Jeg har også besøkt den nye luftegården, men den imponerte meg ikke stort, så det blei med den ene gangen. Om kveldene har jeg fått være på rommet. Det har heldigvis ikke blitt så seine kvelder for nanden heller, og den ene tilbrakte vi uti bushen og i hundedusjen. Nå hører det også med til historien at jeg tok meg visse friheter som medførte litt ekstraarbeid for min tobeinte, men det så ikke ut til at ho tok det særlig tungt.

Iritasjonen og oppgittheten over at et av Norges blindeforbunds egne sentre er så lite hundevennlig, tok nanden med storm denne gangen. Det er etterhvert blitt en lang rekke ugreie opplevelser som ho mener er ganske unødvendig og i stor grad skyldes manglende evne til å finne levelige løsninger..

Veldig godt å ha kommet hjem til sin faste plass og gode utendørs fasiliteter, samt mulighet til å henge rundt nanden min døgnstøtt.

Småklengete hilsne fra Ariell