Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 30. november 2010

Det er kaldt så flisa sprett

De høyere makter er i ferd med å slenge på en ekstra vinter, og utetempen kryper ubønnhørlig mot 25 blå. Det er bitende kaldt, og nanden må nesten stå og holde meg litt over bakkeplanet når jeg må på do. Det knirker og knaker i huset, og musa tasler som besatt i veggene her for å holde varmen.

Etter noen velfortjente timers søvn måtte fyrbøteren pent stå opp for å hente mer ved og sørge for liv i ovnen igjen. Her er det bare å få opp dampen, for sola gir oss ikke mye hjelp om dagen. Her nede er det nokså solfritt på denne tida av året.

Nanden strever fortsatt med å få unna noe huebry innen vi stikker av gårde igjen om et snaut døgn. Det frister ikke mye i denne kulda, men en får bare gjøre det beste ut av det. Nanden ser mest ut som ho burde holde seg under sine dyner og tepper noen dager, men ho sier formen så smått er oppadgående.

Jeg skal snart få en kong med noe frossent innhold å træle med, så da er jeg sysselsatt en god stund. Trenger litt å gjøre innomhus når det ikke er levelig ute. Innen jeg er ferdig med tungebrekkinga bør det vel være mulighet for å krype tett inntil en varm og god vedovn.

Hutrende hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)