Huff, det er jo så en kan fryse totillene av seg der ute jo. I formiddag var jeg med ut for å gjøre mine nødvendige ærend, mens nanden tok seg av vedbæringa. Det var så kaldt at jeg til slutt ikke visst hvilke labber jeg skulle stå på. Etter ei fin helg med minusgrader et sted rundt ti-tallet, kryper utetempen nå ned mot 20 blå om nettene. På dagtid kan det bli ett par grader mildere om vi er riktig heldige.
Lufteturen frista ikke til gjentakelse egentlig, men da nanden gjorde tegn til å ville gå ut igjen, måtte jeg jo gripe sjansen, til tross for at jeg nettopp hadde gitt klart uttrykk for at temperaturen ikke var særlig egna for meg med mine ømfintlige labber. Under tvil kledde nanden på meg dekken og sko, så jeg fikk vralte med. Nanden mener jeg kunne spart meg den turen, for med påkledninga forsvant mye av stasen med å gå ut. Vel, jeg kunne nok ha blitt igjen inne, men nå var det ingen lang ekspedisjon vi var på, og gamle skrotter trenger også å røre seg litt. Det blir jo uansett ikke mye uteaktivitet når det blir såpass kaldt, så en må jo benytte de få anledningene som byr seg. Plutselig kan det bli enda kaldere, og blir for alvor nødt til å gå i hi.
Nanden sliter om dagen og mener ho burde ha utlyst ett par sekretærstillinger, og gjerne finni seg en hushjelp også, for her skulle mye vært gjort. Samtidig går det ikke fortest med henne når arbeidspresset blir så stort. Ho prøver iherdig å dra høytflygende prosjekter ned på landjorda, men med noe varierende hell ser det ut til. Av og til kommer visst også saker og ting deisende ned i hue på en lite forberedt nand som kjemper for å gjenvinne kontroll over kaoset: Ho har for lengst
trygla de høyere makter om en måned ekstra i år. Den har ho sjølsagt ikke fått innvilga, så da blir neste spenningsmoment om ho fortsatt står oppreist til jul. I år blir det ikke særlig mye juleforberedelser her i gården. Innkjøp av gaver, en liten ryddesjau og en juleduk eller to får nok greie seg.
Sjøl ser jeg ingen hensikt i å stresse, så jeg holder meg i ro på kjøkkendet, der jeg griller pels og koser meg. Jeg passer også mine plikter med nandeluftigg, men blir det kaldere nå må jeg nok jage henne ut, og bli stående i døra og passe på så ho ikke kommer for fort inn igjen. En tur i vedskjulet er minstekravet for å få slippe inn igjen.
Iskald adventshilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar