Hjem til vinteren

Det har snødd litt de siste dagene, men i Oslo har det ikke lagt seg så mye. Riktignok blei det farlig glatt en del steder, og kuldegradene har vært absolutt merkbare. Her på prærien har vi fått litt snø. Det er ikke store mengder, men nok til at den er av interesse for meg. Nå snør det igjen, og nanden mener vi nok få noen flere centimeter i løpet av helga.

Vi er altså hjemom for noen dager så nanden kan prøve å få orden på noe forefallende arbeid. Det hoper seg visst opp når ho er borte og ikke har tilgang til e-post heller. Ho er forresten bra frustrert over universitetets uforutsigbarheter. Der er visst planer kun il for å endres, noe som passer veldig dårlig i en hektisk hverdag med behov for langtidsplanlegging. Som om ikke det var nok er det tydeligvis et slit å få endene til å møtes i klubbarbeidet nå som førerhundklubbens styre skranter kraftig. Nanden misunner ikke den stakkaren som nå må prøve å ta over lederansvaret. Det blir mye arbeid på et fåtall hender, så det ligger an til noen tunge løft. Det er tross alt en ganske stor klubb med et høyt aktivitetsnivå.

Midt oppi det hele kommer studiearbeid med avslutning av praksis med tilhørende skriftlig dokumentasjon, så nanden kan jobbe 24/7. Bare synd det er praktisk umulig å få det til. Jeg sørger sjølsagt også for at jeg får min del av døgnets timer, så ho får virkelig føle på kroppen at det ikke er noen spøk å leve i hus med ei godt voksen labbetusse. Heldigvis har ho greid å finne de positive sidene ved det, da jeg jo gir god grunn til litt løsrivelse og adspredelse fra andre mer eller mindre meningsfulle gjøremål og utfordrende problemstillinger.

For tida truer jeg også med å gå i oppløsning. Vel, kanskje ikke fult så ille, men pelsen min er visst ikke av det mest fastsittende slaget om dagen. Nanden mener den trenger en hestekur med frisk luft, gjerne ispedd en solid dose snø. Det er nok ikke bare pelsen som vil nyte godt av det :)

Snøfrisk og småbøllete kos fra Ariell