Torsdagen begynte med en ugrei bil. Nei, forresten skal ikke den gamle husmannstraktoren måtte ta skylda. Når motorvarmeren svikter og det er -25 blå er det kanskje ikke rart at skranglekjerra får litt startvansker. Etter diverse gjenopplivingsforsøk våkna den til liv, men gikk så fort opp i temperatur at den ikke var særlig mye tess å kjøre med. Ville ikke vært mye stas å bli stående i den kulda kilometervis unna heimen klokka halv seks om morningen, så dermed blei det en mye seinere busstur enn planlagt. Det kjøres ikke akkurat halvtimes ruter i slike grissgrendte strøk. Er man riktig heldig går det en buss til i løpet av dagen.
Nå har vi kommet hjem, og takket være snille nandeforeldre slapp vi å vente i mangfoldige timer på buss hjem. Nanden hadde egentlig ikke kalkulert med slik luksis, men sida vi avslutta litt tidligere i dag, slapp vi sein tur hjem og fikk i tilleg rulle privat nesten hele veien. Nanden har aldri før vært så glad for en ubetenksom beslutning. Vi hoppa nemlig på toget til Asker litt uten hensikt, noe som skulle vise seg å være ganske lurt likevel.
Jeg er igjen blitt henvist til bruk av fottøy, utelukkende på grunn av kulda. Nanden mener at tingenes tilstand tilsier at sko bare gjør vondt verre, så ho gikk til innkjøp av fleecesokker. De er til og med blitt med hjem alle fire og jeg greier gå ganske normalt med dem. Sitte eller liggge er jeg derimot veldig i tvil om jeg kan gjøre med sokker på.
Etter et døgn der kulda slapp litt, er det nå i ferd med å bli like kaldt igjen. Jeg får sørge for å holde nanden våken så ho kan hive på mer ved når det trengs.
Ovnsvarm søndagskos fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar