Nand i bånd

Trur snart jeg må ha nanden i bånd, eller kanskje det egentlig er mer effektivt om jeg legger meg på henne. Da kan ho ikke greie å slite seg ut så voldsomt. Det ser ikke penest ut akkurat nå. Ho har hatt mye å ta igjen fordi kroppen hennes en god stund har vært ganske ugrei. Den viser visst fortsatt skumle tendenser, og da kan nanden bli kjempesta og nekte å ta noe særlig hensyn. Dermed blir kroppen enda mer vred og så kommer kjempesmellen. Nanden har blitt nødt til å krype til korset og hoinnser nå at ikke alt kan gå etter hennes plan, men det er tydeligvis skikkelig nedtur. Ho er ikke særlig fornøyd med å måtte gi etter og fire på krava ho stiller til seg sjøl.

Det er en iskald første desember og vi holder oss innomhus så langt det lar seg gjøre. Jeg får lufte pelsen i korte økter og bestemmer sjøl når jeg vil inn igjen. Nanden vurderer om ho må gå på sokkejakt, i håp om å finne noe jeg kan makte å gå med. Ho mener jeg blir for framtung med sko på, og er redd det vil gå enda mer ut over skuldrene mine. Samtidig finnes det av og til anledninger hvor jeg helst skulle vært med, og labbene mine tåler ikke all verdens for tida. Gummisokkene som jo ellers er en fin ting, gir sjølsagt ikke det beste festet på hardt føre. Fleecesokker ville ikke vært å forakte, men vi får nå se hva det blir til.

Får vel driste meg ut i isødet en kjapp tur før jeg krøller meg godt sammen for en god natts søvn.

Desemberkald hilsen fra Ariell