Så kaldt det er, tidelibom..

... jeg kjenner det på mine tær. Tidelibom og huttemeitu!

Da har en hel liten flokk med bønder gjort diverse byer uttrygge. Vi har hatt ærender på hver vår kant, men har reist i følge både ned og opp den lange, tange dalen vår. Jeg og nanden har tilbrakt deler av dagen i tigerstaden med veiledning av hennes semesteroppgave, pluss diverse andre mindre nevneverdige affærer.

Vel tilbake på Kongsberg trakk jeg en stabbende nand til apoteket. Deretter var vi innom en av byens to dyrebutikker for å kjøpe julegave til meg. Nå har jeg jo nokså nylig fått både dekken og sokker som ikke er av det helt rimelige slaget, så ho skulle bare kjøpe noe småtteri. Jammen sa jeg småtteri, for det varte og rakk, og den pakka var ikke så liten, ei heller veldig snill med bankkontoen. Hva som er inni papiret vites absolutt ikke, for jeg hadde nok med å imponere butikkpersonalet med å bli liggende der nanden hadde plassert meg da ho hadde behov to ledige hender i sin iherdige gavejakt.

Etterhvert blei det bra kaldt, så jeg måtte få på både dekken og sokker før vi begikk kveldens siste byvandring for å forenes med de andre dalværingene og ta fatt på to timers biltur hjem. Godt å komme hjem og få strekke ordentlig på seg.

Strekkeferdig mandagshilsne fra Ariell