Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 3. januar 2011

En rolig start på det nye året

Det er ikke begått noen store sprell så langt i år. Det skyldes nok i hovedsak at nanden min ikke er veldig sprelsk for tida, men ho har allerede vært en tur innom legen i det nye året. Nå venter ho på nye smertestillende medisiner som ho håper kan gjøre kroppen hennes litt mer medgjørlig. Om ikke det heller hjelper er visst neste steg lokal smerteblokkering for å dempe vondtene i beina så ho forhåpentligvis kan greie å komme seg i noenlunde akseptabelt gjenge igjen.

De vanlige ukedagene er vi stort sett her på prærien for at min tobeinte skal ha mulighet til å gjøre noe fornuftig, men ho orker ikke så mye. Heldigvis prioriterer ho meg, så jeg får mitt sårt tiltrengte friluftsliv. I boligfeltet får jeg jo ikke gå løs av hensyn til min egen helse og sikkerhet, og nanden greier ikke gå så langt at vi kan komme oss til et egna slippested. Saktegående, ustø og massevondtende nand med krykker og stor hoppert i bånd fungerer særdeles dårlig. Ho prøvde med elastisk line, men uten nevneverdig hell. Dessuten må jeg springe løs for å kunne spinne av litt overskuddsenergi innimellom, ellers blir jeg aldeles håpløs å ha i hus sies det.

Livlig nyttårshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)