Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 4. januar 2011

Nanden venter fortsatt og stadig mer utålmodig på medisinenen sine. Mitt servicehundvikariat ser ut til å vare en stund til, noe jeg setter pris på, men jeg har begynt å vise tendenser til at jeg helst vil bo her på prærien. Vi var en snartur innom her i går kveld for å hente noe medisiner til nanden, sjekke siste måneders strømforbruk og la meg få boltre meg på tunet. Jeg var litt i tvil om jeg egentlig ville gå inn igjen i bilen da vi skulle dra, og da vi var hjemme igjen hos nandens foreldre ville jeg egentlig ikke forlate kjøretøyet. Vi har hatt tilhold i boligfeltet i snart to uker nå, men nanden sier vi skal bli mer bofaste her hjemme igjen bare ho får litt mer kontroll over vondtene sine.

Ellers er det alle tiders vintervær om dagen og deilig å være ute. Det gjør godt for en sprelsk labradorkropp, og snøen bidrar til den reineste spa-opplevelse, og kan nytes både invortes og utvortes. Nanden verdsetter også lufteturene på tunet om enn ikke i veldig livlige kast og sprett.

Snødryssende hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)