Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 15. januar 2011

Ikke helt etter planen

I dag skulle nanden egentlig vært i bursdag, men heldigvis for meg måtte ho bli hjemme. I formiddag fikk ho nemlig en ufrivillig, men høyst nødvendig krabbetur innunder kjøkkenbenken. Etterpå sa ryggen hennes klart og tydelig i fra om at den sterkt mislikte den slags fysiske utfoldelser, så ho måtte pent innse at noen form for sittende affærer ikke ville la seg gjennomføre.

Dette var jo nokså langt fra nandens opprinnelige plan for dagen, men det slår heldig ut for min del. Jeg var nok dessverre ikke buden i barnebursdag og ville derfor blitt aleine om å vokte prærien for noen timer. Nå får jeg heller stelle pent med nanden min, en oppgave jeg liker mye bedre. Ho er fortvila og frustrert over skrotten som er full av vondvilje og protesterer vilt bare på grunn av slike små filleting, så stemningen er ikke akkurat på topp her i huset. Jeg får vel prøve å gjøre noe med det også.

Akkurat nå ser det ut til at nanden er mest klar for å gjøre absolutt ingen ting, så da får jeg litt tid til å utfordre Leo og Mike. I starten var det mye jobb for de små godbitene, men nå har jeg jo hatt ett par uker å finne ut av dette på, så den helt store utfordringen er det ikke lenger. Litt tidsfordriv er det nå fortsatt, og dessuten en fornøyelig aktivitet.

Puslende lørdagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)