Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 28. januar 2011

Lunefulle værguder

Været er det ikke lett å forstå seg på. I går så det en stund ut til at det skulle bli like kaldt igjen, men så begynte utetempen å stige litt igjen og så ut til å ville stabilisere seg rundt til blå. Utpå seinkvelden raste tempen brått mot tjue bikkjekalde grader igjen, og nanden innså at det bare var å kle på seg for å hente inn en ladning ved for natta. Så en gang i grålysninga kom det virkelige væromslaget så nå har vi varmegrader igjen. Det kan gi litt mer labbevennlig føre for en liten stund, men blir mildværet langvarig kan en brått få problemer med å holde seg på beina.

Nanden var ett øyeblikk redd jeg kunne være i ferd med å få helgeører. Det er nemlig ganske typisk at øreplager starter rundt helgestart. Klok av skade har ho greid å få veterinæren med på å la oss ha en flaske MalAcetic HC i bakhånd da den kan forhindre store konsekvenser og lange behandlinger av ørebetennelser og våteksem. Noen veterinærer leverer ut denne rensen over en lav sko, mens andre er nokså restriktive. Forresten har nanden fundert på hvorfor Dr. Baddakys nettsider mangler opplysninger om at MalAcetic HC faktisk er et kortisonpreparat og dermed kun skal benyttes i samråd med veterinær. Ho har også uten problemer greid å få kjøpt den av en dyrepleier.

Poenget med å ha slike remedier i bakhånd blir tydelig når ørene plutselig lever sitt eget liv ved inngangen til ei helg. De færreste veterinærer anser ørebetennelser som særlig aktuelt helgearbeid, så da må en pent igangsette behandling på egenhånd. Vi har lei erfaring med at slikt kan utvikle seg fra mildt ubehag til en virkelig smertefull tilstand på få timer, så det er ikke noe en venter i dagesvis med å behandle. Den store diskusjonen med veterinæren får man heller ta når mandagen kommer.

Ørekrisa er heldigviss avblåst noe nanden er ekstra takknemlig for akkurat nå. Veterinæren "vår" har permisjon fram til 1. februar, så det ville passe særdeles dårlig å avlegge dyreklinikken et allerede på mandag. Jeg var omtrent like lite overbegeistra for det nye dyrlegemennesket som nanden, så jeg har fått grei beskjed om at jeg bør avstå fra å vise flere skumle tegn på kropp i ubalanse fram til slutten av neste uke. Da skal det igjen telles blodceller og sjekkes om jeg fortsatt holder på å bli lettere. Så kommer vel nanden til å kreve en skikkelig undersøkelse av ører, øyne, munn og tenner. Ho var jo nokså frustrert over venstrehåndsarbeidet til madamen som vaksinerte meg for noen uker tilbake.

Vel, vel. Nanden får stå for timebestillinga og holde orden på avtaleboka. Jeg blir vel alltids med. Kan ikke si jeg egentlig har protestert noen gang, så hvorfor skulle jeg gjøre det nå. Alltid spennende å være på tur.

Go'helghilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar