Det kommer noen skikkelige vindkuler har på prærien i dag, nettilgangen er ustabil og jeg får nærmest ørene blåst av om jeg stikker hue ut av døra. Ellers har høreredskapen det bra, men i dag er det magen min nanden bekymrer seg for.
jeg har stadig noen småbrekninger og har holdt på slik noen timer. Det liker ikke min tobeinte noe særlig. Det som kom ut bak i morges var av noe ubestemmelig karakter, men det har jo vært relativ vanlig det siste året. Så lenge det ikke er renneskite på gang får vi være fornøyde, og vi veit jo fra før at uten sjøgrønnsakene mine blir lorten fort lite plukkbar, særlig sånn som fôringssituasjonen er nå.
Bortsett fra våre rutinemessige tasseturer skjer det ikke så altfor mye om dagen. Nanden er litt småpysete på det småglatte føret vi begynner å få, og dessuten går det jo knapt an å stå på beina i det været vi har fått nå. Jeg prøver så godt jeg kan å aktivisere nanden inne, noe jeg får til med litt varierende hell. Jeg har oggså prestert å holde henne i ro noe lenger enn ho hadde planlagt fordi jeg ikke uten videre ville flytte meg så ho kunne få rørt på seg. Jeg er helt klart i ferd med å få overtaket på henne, i hvert fall når jeg for en sjelden gangs skyld bestemmer at det ikke skal skje noe.
Trur det er på tide å ta med nanden ut så ho får lufta håret. Ho kommer til å se ut som et skikkelig bustetroll innen vi kommer oss i hus igjen :) Er det nå man skal være glad man ikke har lang flagrende pels ? Ikke at ulla mi er stort å skryte av om dagen, men vinden får nå ikke særlig godt tak i den.
Luftig lufteturshilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar