Redningsaksjon og opprydningsarbeid fullført

Før jul blei det gjort en skummel oppdagelse her på prærien. Kjøkkenskapet trua nemlig med å komme ned fra veggen. Nanden tømte det for alt skapfyll, men med stor forsiktighet, nøye planlegging av hensyn til likevekt, og med hjertet i halsen. Det var vel omtrent det siste ho fikk gjort før kroppen henees begynte å protestere så vilt at legen beordra den innlagt på sjukehus.

Skapet har kun vært spikra fast, så i romjula blei det skrudd på plass. Den kranglete nanderyggen gjør det vanskelig for henne å få vaska ut av skapet fordi ho må klatre for å rekke opp til de øverste hyllene. I går fikk vi vaske- og ryddehjelp av nandemodern, etter at nanden i flere uker forgjeves har håpa på såpass bedring at ho kunne greie det sjøl. Nå har alle husets bord og benker vært fulle av kjøkkentøy i ukevis, men endelig er det ryddig her igjen og vi kan forhåpentligvis leve trygt nå, uten å risikere at et fullt skap plutselig kommer deisende. Jeg har forresten også deltatt i ryddekomiteen. I morges fant nemlig en noe trøtt og uggen nand meg i ferd med å rydde badet vårt.

i dag kom jammen en omsorgsfull mor tilbake enda en gang under påskudd av at ho trengte frisk luft og ville løe opp igjen veden som av noen mystisk årsak raste ned i nyttårshelga. Den har vært pent forvart og godt stabla i skjulet, og det har aldri vært antydning til noen rasfare der. Ho tok nå hintet og skjønte i alle fall at det var på høy tid å stå opp.

Hva nanden har lært av alt dette vites ikke, men en ting har ho for alvor innsett.
"What goes up must come down."

Ryddig hilsen fra Ariell