Nandefadern var innom for å se hva som feilte vannlåsen i vasken på kjøkkenet vårt. Med en ny pakning og litt mer redskap mente han det burde være håp om snarlig bedring for vannlåsen, men når han først måtte hjem mente han at nanden kunne være med opp å spise middagsrester. Ho er jo ikke så ulik en labrador og sine egne harmløse middagsrester hadde jo jeg fått.
Jeg mistenker at det var mer enn maten som fikk henne til å takke ja til tilbudet, for jeg fikk prøve buret i dag også, fortsatt med alle mulige rømningsmuligheter, men med litt økte krav til å kunne være der noen minutter. Så lenge de tobeinte hadde sitt å holde på med gikk det helt fint, og nanden var av og til innom for å godsnakke med meg. Da de til slutt blei sittende uvirksomme i stoler og sofaer syntes jeg mildt sagt det bare var dumt å bli liggende aleine i buret når det plutselig var så mange ledige hender. Sjøl om det ikke uten videre vil si at alle er klare for en stund med hund, har jeg jo lært når det er størst ewnneynliyh46 for å få kontakt.
Jeg fikk ingen respons på sytinga mi, så til slutt tassa jeg ut av buret. Jeg kunne visst like gjerne latt være, for det var ingen som reagerte på mitt nærvær. Litt molefonken tusla jeg tilbake til buret, men da gikk det ikke lange tida før jeg fikk hibesøk.
Vannlåsen er ikke lenger lekk og nanden er visst veldig fornøyd med både den og med meg. Nandemodern var også med på kjapp prærievisitt for å hente noe dekketøy som skal flytte langt av gårde til nytt skap, så dagen har da vært fruktbar på mange vis.
God og varm nattakos fra Ariell som skal sove godt i burløst præriehus
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar