Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

tirsdag 25. januar 2011

Skrive, brette, pakke, klistre

Nanden har hatt fullt opp med postsendingene sine det siste døgnet. Først fikk blekkskriveren kjørt seg, så satte nanden seg til med papirbretting i sin enkleste form for så å legge dem i konvolutter. Litt nysgjerrig lå jeg å så på papirremsa som blei til en stadig større kveil på golvet under stuebordet etter hvert som ho klistra frimerker. Det blei noen meter ja.

Så sto nanden å hamra løs på perkinsen en stund før ho pakka enda mer papirer, men denne gangen i store konvolutter. Så måtte det enda litt mer klistring til før nanden endelig gikk inn for landing og utrolig nok fant det fornuftig å tilgodese meg med ett lite måltid. Det hetes jo at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, men når nanden blir langtidsfraværende kan hvem som helst bli litt i tvil om hvorvidt det finnes noe hold i det utsagnet.

Etter flere dager med mildvær har kulda virkelig satt inn igjen. Føret er blitt ganske skarpt og fleecesokkene mine henger fast i bakken når jeg går. Det er ikke noe stas verken for meg eller sokkene, så nanden funderer på om ho snarest bør gå til anskaffelse av ett nytt sett fleecesokker fra Gresshoppa. De har skinnsåle så de egner seg litt bedre på slikt borrelåsføre. Nanden har nok mest lyst på seleverkstedet sine skinnsokker, men føret kan endre seg mye innen de sokkene kommer i hus og jeg har ingen planer om å gå fullstendig i hi i ukevis.

Sårbeint og sokkemistende hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)