Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 23. januar 2011

Søndagsmiddag

Nanden fikk middagstilbud i dag også, og greide som vanlig ikke si nei. Så er også mors medisterkaker blant nandens absolutte favoritter.

Jeg har ikke hilst på buret i dag, da huset etter hvert fyltes med flere store og små tobeinte og nanden mente det kunne bli i meste laget for meg å skulle forholde meg rolig i et bur med så mye liv rundt.

Konsekvensene av de siste dagers mildvær griper om seg, og det er i ferd med å bli glatt der ute. Snøen raser fra taket og får av og til et nervevrak av en nand til å fare sammen. Jeg har for lengst slutta å bry meg om den slags og gløtter såvidt bort på henne når ho rykker til som verst. Skjønner ikke når ho blei så lettskremt, det var jo ho som for noen år tilbake overbeviste meg om at den slags spetakkel ikke er noe å bære seg så høylytt over.

Labbestellet er blitt unnagjort i korte økter denne helga, så nå gjenstår halestussen. Nanden er ikke veldig utholdene, så alt lar seg ikke fikse i en fei. Labbene mine er fortsatt veldig tørre og er blitt satt på intensivkur med diverse smøring, polstring og sokker. Jeg ser visst fantastisk lite smart ut i mine rosa og lilla barnesokker, så de tobeinte ler av og til litt av meg. Heldigvis er sokkene bare i bruk innomhus. Ute får jeg gå i litt mer nøytrale fleecsokker, men de er for glatte for meg å gå med på golv.

Nå er jeg klar for kveldsmat inkludert diverse tilbehør, så jeg får vel finne noe serveringshjelp. Kjøleskapåpning måtte jeg jo bare slutte å prøve meg på, for nanden likte det ekstremt dårlig. Det er nå verst for henne. Ho kunne jjo ellers hatt godt av en litt mer sjølstendig hund nå om dagen.

Helgeslutthilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar