Flere pakkenelliker

Jammen kom det ikke pakke til meg i dag også. Nanden var imponert over hva det var mulig å få nedi den esken. Det må ha vørt litt av et puslespill. Jeg var ikke det minste i tvil om at noe av innholdet var til meg. Det kjente jeg på lukta. Med unntak av ett par bokser potevoks og noe lesestoff som jeg ikke begriper meg på var det mye spennende eskefyll som skal gi mange timer med tidsfordriv. Det er bra for det er sannelig godt med litt variasjon i hverdagen. Nanden prøver å legge opp til fellesaktiviteter så langt det går, men ho har jo en del annet som må gjøres, så det er godt jeg også har noe å drive med uten hennes medvirkning. Jeg har fått to nye Kong-leiker, og to andre godbit-tingester i solid gummimateriale, Ja, og så diverse bein og godbiter da.

Vi har fått beholde levelig utetemperatur. Ja, vi fikk til og med ett lite snødryss før frokost, og jeg har hatt rikelig anledning til å boltre meg der ute i alt det hvite.

Nanden planlegger ny utflukt, men har fått en ekstra utfordring. Ho stiller nemlig ekstra store krav til seler som skal være med på bytur, men nå har det seg jo slik da jeg har vært krympehund det siste året og nå er blitt for liten for alle førerhundselene mine. Nå skal det også sies at vi har en tendens til å få utlevert seler som er i største laget, og da skal det ikke så mye til før den henger og slenger. Nanden mente vi hadde litt å gå på med svenskeselen, men etterhvert som den har føyd seg mer etter kroppen min, har den naturlig nok hatt behov for litt innspenning av den grunn. Brystreima kan ikke spennes inn mer, for den blir breiere inn mot midten og passer dermed ikke inn i spenna. Nanden sier ho kan skjære til ei ny brystreim og fikse litt på bukreima, men ho er redd tilpasningene uansett ikke vil bli særlig funksjonelle fordi de kraftige sidestykkene da vil trekkes enda lenger fram over skuldrene og dermed kan gi mindre bevegelsesfrihet.

Jaja. Ho finner vel en løsning på floka. Jeg har uansett ikke stemmerett i den saken, men sele må jeg jo ha, for jeg vil ikke bli igjen her oppe. Det er faktisk så mye som to måneder sida sist jeg og nanden var på overnattingstur sammen, så det passer bra med en lengre utflukt nå. Kan ikke gro helt fast her hjemme heller. Jeg er jo vant til å være på reisefot til stadighet. For all del. Prærielivet er herlig, men innimellom er det fint med litt mer spenning i tilværelsen.

Reiseklar hilsen fra Ariell