Frisk og solrik dag

Værgudene har lagt sin iskalde hånd over oss, men om dagen når vi har noen timer sol går det an å være ute en liten stund. Om nettene kryper tempen ned mot tretti blå, og nanden må stadig opp for å fyre. Det er godt å ligge på skinnfellen foran en gloheit vedovn når det er så kaldt. Kulda har nok en gang tatt vannet på kjøkkenet, og nanden sprengfyrer i håp om at det skal rette seg igjen snart. Nå ser det heldigvis også ut til at vi skal få en noe mildere natt, så da finnes det vel håp.

I går kveld gjorde nanden et forsøk på å være sosial, noe som innebar at jeg fikk full råderett over huset på prærien for en stund. Det er egentlig ikke så mye å trakte etter for det er gørr kjedelig og det finnes fint lite å jakte på, men jeg godtok det jo. Nanderyggen var ikke veldig glad for utskeielsen hennes, så i dag klager den heller verre og sender vonde ilinger nedover i beina hennes og ho må stadig sjekke at tærne på venstrefoten virkelig er der.

Til tross for at ho snart bør ha lært å behandle kroppen sin litt mer hensynsfullt er nanden i full gang med planlegging av kommende ukes utflukt. Ho påstår ho har tatt sine forsiktighetsregler og at reisa skal legges i kortere etapper over flere dager. Det kan jo blir en begivenhetsrik tur, men som den engel jeg er, er jeg alltid klar for å trå støttende til når det kniper som verst.

På onsdag skal vi på skolebesøk igjen også. Nanden skal plage en helse- og sosialfagklasse noen timer, og jeg skal visstnok fungere som veloppdragent følge, men det får vi nå se på. Jeg går ikke av veien for å finne på sprell om det skulle falle meg inn.

Hmmm. Kanskje på tide å go'snakke litt med nanden. Kunne vært fint med litt kveldskos før ho får tilbake vannet og må få unna oppvasken.

Mandagsklar søndagshilsen fra Ariell