Kuldesjokk

I går slo værgudene nok en gang til med noen ekstra vintre. Nanden var fornøyd med de åtte kuldegradene utpå ettermiddagen, og ante fred og ingen fare. På ett par timer sank temperaturen med ti grader, noe som forsåvidt ikke var veldig overraskende. Utpå seinkvelden skulle jeg bare ut å tisse skvetten min og nanden reagerte på at jeg bar meg så voldsomt og knapt nok hadde tid til å gjøre mitt lille ærend før jeg tok sats og byksa inn igjen på to og ett halvt bein. Ho skjønte jo sammenhengen da ho sjekka utetempen som plutselig lå faretruende nær tretti blå. Ikke rart det blei kaldt på totillene da.

I dag har nanden kjøpt skinnvotter så ho ikke skal fryse av seg gulrøttene. Det skal ellers mye til før ho dekker dem til. Egentlig mener ho det er mest praktisk med hansker, men når det blir skikkelig kaldt bør fingerstubbene bo i samme rom for holde varmen. Så var det dette med å finne noe som kan passe en relativt kraftig hånd med korte fingre, samtidig som nanden stiller store krav til at vottene skal gi godt grep og ikke være for tjukke. Endelig fant ho da noe som kan brukes, men ho fant dem ikke akkurat i billigkroken nei.

Det er kjipt å måtte være mye inne etter så mange fine utedager. Jeg er aktivt deltakende i alle innomhuslige sysler der jeg kan være til noen nytte. Nanden synes av og til det kan være litt utfordrende å finne noe jeg kan gjøre, men er samtidig glad for at jeg fortsatt er en energisk og utholdende hund, til tross for alderen.

Det er visst ikke helt nandens dag i dag. En pose med varer endte på golvet med ett brak, men heldigvis lå i det minste eggekartongen i den andre posen, så det skjedde ikke noen stor ulykke, med unntak av en boks med diverse godsaker som slapp ut det meste av innholdet da den traff golvet. Den fikk jeg dessverre ikke hjelpe til med å rydde opp, men da nanden ett par timer seinere greide å slippe ned en god neve treklosser fikk jeg bistå. Trehvite klosser på golv med tilsvarende farge og i tillegg dårlig lys kan vel defineres som test av kontrastsyn, men ho fikk alle klossene sine kjapt tilbakelevert til tross for at de hadde trilla i alle himmelretninger. Det er slike dagligdagse hendelser som overbeviser nanden om at det ikke er så ille stelt med meg som ho i sine mest bekymringsfulle stunder er redd for. Nei, jeg juksa ikke heller. Fikk ikke mye tid til å bruke nesa med det opprydningstempoet jeg hadde. Imidlertid måtte jeg streve litt ekstra for å fiske fram en kloss jeg i min iver greide sparke inn under sofaen.

Helgehilsen fra ryddekomiteen v/ Ariell