Bortreist

Vi har vært på farten en liten uke og har fortsatt noen dager igjen av reisevirksomheten. Med unntak av en lengre utflukt på onsdag har vi stort sett holdt oss her i Hurdal, Om seksten timer er vi på vei til Oslo som er neste stopp, og nærmere helga setter vi snuta hjemmover.

Nanden er i ekstase etter å ha gjort helgas store oppdagelse. Eksamensoppgava ho krangla med for ett par uker tilbake er definitivt et tilbakelagt stadium og nanden undres på hvordan femten sider svada kombinert med elendig kilebruk kan resultere i annet enn stryk. Som om det ikke var nok er resultatet til og med blitt bedre enn enn laveste ståkarakter. Da kan ho i alle fall rette all oppmerksomhet mot neste kneik, for dem er det flere av innen semesterlsutt. Sjøl står jeg i stor fare for å miste ledsagerstatusen min innen den tid, men nandens prærieulv og skogstjerne vil jeg alltid være.

Nanden er forresten tankefull om dagen. Det er mulig jeg er opphav til noe av tankesveveriet. Kalenderen er også roten til mange bekymringer om dagen, for også i år har søknaden om ett par ekstra måneder blitt avslått. Tid er vel uansett noe mange tobeinte aldri får nok av. Vi firbeinte har heldigvis ikke noe koplisert forhold til denne tida, men til gjengjeld får vi virkelig merke tidspresset til menneskene våre.

Nattakos fra Ariell som har all verdens tid akkurat nå