En lang historie for en lang fredag

Vel. Jeg er vel en forklaring skyldig sjøl om dette er litt vanskelig, og ikke engang nanden snakker så veldig høyt om det. Nå er det jo litt håpløst for henne å ro seg unna sannheten, for hennes firbeinte er plutselig blitt lys og har fått ekstrautstyr, så det er strengt tatt ingen tvil om at det har skjedd noe drastisk. Denne gulingen har altså gjort prærieulv av seg og har også kommet brasende inn i min tilværelse.

Det har seg altså slik at ting plutselig begynte å skje veldig fort for en måneds tid tilbake. Nanden hadde nok ikke helt tatt med i beregninga at ho skulle få ny hund så fort, men ho er nå ferdig samtrent med denne gule jyplingen og de har vært på frifot noen få dager. Det er jo gjerne da sirkuset virkelig begynner, så de jager nok påskekyllinger så fjæra fyker og knuser påskeegg så det skvetter rundt øra på dem.

Apollo er en herlig labbegutt og barnslig som toåringer flest. I likhet med meg har han også utseendet med seg. Han er ikke av det helt lyse slaget og likner litt på en karamellpudding med mye karamellsaus over.

Etterhvert skal jeg vurdere å la han få bistå meg litt med bloggen, så dere får nok stifte nærmere bekjentskap med karen. Men akkurat nå trur jeg han har mer enn nok med å lære seg nandens husordensreglement og alle de håpløse bestemmelsene om ferdsel på prærien.

Det er godt jeg er kommet over den tida da jeg var ung og dum og på død og liv måtte oponere mot de tobeintes hersketrang og underlige måter å te seg på. Jeg har stort sett akseptert spillereglene for omgang med de tofotede vesnene og deres omgivelser, og lever rimelig godt med dem. Men blir det for ille funker det fortsatt å klemme øra godt inntil hue, så slipper jeg å høre det jeg ikke vil høre. En må jo nyttegjøre seg de få fordelene hengeørene gir. Nanden er riktignok av en litt annen oppfatning og mener at jeg steller i stand skikkelig fest for soppen når jeg tetter igjen ørekanalene på den måten.

Dessuten trekker de gjerne inn piggene når jeg setter opp mitt mest uskyldige ansiktsuttrykk som klart og tydelig formidler at "nei du, dette vet jeg da aldelese ingenting om. Så hvordan dette kan ha foregått må du spørre flua på veggen om".

Her jeg ferierer på hytta ved sjøen og koser meg glugg ihjel med go'beina mine, sender jeg Apollo noen medfølende tanker, og håper han finner ut hvordan han skal hanskes med nanden uten å havne i store vanskeligheter. Ho kan være vrien både å forhandle og diskutere med, så det er best å ikke ha for mye høy i hatten.

Ønsker samtidig alle der ute noen fantastiske påskedager, enten de nytes med eller uten påskeegg, skismurning og solkrem.

Påskeeggende hilsen fra Ariell