Maivær i grønt, hvitt og grått

Vi har jo hatt noen strålende uker, og sjelden har vi hatt det grønnere i midten av mai. Når det nå nærmer seg 17. mai får naturligvis et realt væromslag med snø og gråvær. Det er spådd mer nedbør i dagene framover, men mest i form av regn heldigvis. Så da er det vel håp for flagg og bunader framfor julegran og skinnfeller når nasjonaldagen skal markeres.

Nanden har kommet vel hjem med Apolloen sin etter en drøy uke på farten. Det var deres første langtur sammen, og det ser ut som de har takla den bra. Vel, kanskje med unntak av nanderyggen som mener det er blitt altfor mye sitting. Den firbeinte delen av reisefølget har stort sett gjort jobben sin, og nanden er veldig fornøyd med deres første lengre utflukt.

Apollo er visst en fin fyr å være på reisefot med så lenge han ikke forsøker å forsinke tog. NBS er såpass gode på å ikke holde rutetidene sine at de i hvert fall ikke trenger flere bidragsytere på det området. 30 cm gap mellom tog og perrong kombinert med glatt, bratt trapp er lite ideelt for en hund som i tillegg kan være litt tung i sessen, så nanden bør egentlig være veldig glad for at han ikke prøvde seg på noe stunt der. Jeg har sjøl kava mallon tog og perrong en gang, og det er virkelig ikke noen lystelig opplevelse. Heldigvis tok jeg ikke skade av det på noen måte, men nanden har ofte løfta meg inn på slike dumme tog. Apollo er jo litt kraftigere og tyngre enn meg, så ho greier han ikke på egenhånd når ho må stå med godt spredte bein og løfte framover. Den vrange ryggen gjør det heller ikke enklere. Etter diverse forsøk måtte konduktøren bistå med å løfte eselet som sto på fire stive bein på perrongkanten. Det var en nokså oppkava og rødmende nand som måtte takke og beklage før ho sank sammen i et sete. Til nandens store lettelse måtte toget vente på passasjerer fra en buss på neste stasjon.

Resten av reisa den søndagen skal også ha vært nokså strabasiøs med buss for tog på flere strekninger i kombinasjon med NSB sin elendige informasjon og kundeveiledere som knapt kan ha kjennskap til betydningen av ordet "sevice". På Skøyen stasjon måtte de beine etter en flokk med reisende ned diverse trapper og over ett par gater før de heldigvis ankom bussene. "Men hvilke busser kunne man regne som de to første da?" De fikk til slutt pressa seg inn i en av bussene som gikk i riktig retning.

Etter diverse forviklinger som endte i kaos og bussbytte på Gullskogen, begynte nanden å få nok av NSBs leie luner. Da ho sto i busskøen og ba om hjelp til å få plassert bagasjen tok en eldre dame et godt tak i bøylen på førerhundselen og forsøkte trekke Apollo med seg, mens ho spurte "Skal jeg ta denne?" I overraskelsen greide nanden såvidt å kvekke fram et. "Nei. Han bør jeg nok få ta sjøl?" samtidig som en annen dame tok nandens ryggsekk og nokså oppgitt kommenterte at det vel heller var sekken det trengtes litt hjelp til. Nanden syntes oppriktig synd på sin gule venn der han forsøkte å ligge ro i midtgangen i en overfylt buss der andre reisende tok minimalt med hensyn til han. På Kongsberg gikk han heldigvis nokså uberørt inn på bussen har sine faste ruter oppover dalen. Han lagde ikke en gang noe baluba ved påstigning og kveila seg sammen under setet for å sove ett par timer til.

Morningen etter skulle de på tur igjen. Det var skikkelig togkaos og bare en maxitaxi som var satt inn for å erstatte toget fra Kongsberg, og mange reisende blei stående igjen. Dermed bestilte nanden taxi sjøl i håp om å rekke første forelesning. På en togtur seinere i uke blei ho med en stasjon for langt og måtte vente en drøy halvtime for å få tog tilbake, så det kan vel trygt sies at de har hatt noen begivenhetsrike dager. Utfordringer blei det nok av, men uten sitt firbeinte reisefølge ville nanden virkelig ha slitt, sjøl om han også har vært jgenstand for noen mindre forviklinger.


Hjemmekoshilsen fra Ariell