Lortegris

Nanden sier ho er glad jeg ikke er av det slaget som ruller seg hvor som helst. Det setter seg skikkelig i pelsen min, og så tørker jeg ikke akkurat fort etter vask, så da ville jeg nok spolert dagens eventuelle utflukter.

Nå var det Apollo som presterte å gni hue og nakken sin i en noe fuktig jordflekk en halv times tid før de skulle ut og busse. En noe oppgitt nand greide heldigvis å redde situasjonen med tørrsjampo, men innsatsen med å grise seg til skulle vært særlig mye større før en ordentlig vask ville vært påkrevet. Egentlig skjønner jeg godt at han prøvde å sette en stopper for utflukten. Det er sikkert ikke så moro å være på reisefot i flere timer bare for å sove seg gjennom en liten time av et bussjåførkurs. Han var med nanden i går også, så han har da fått prøvd seg. Ho sier han var riktig så dyktig gutt, for de kom greit fram til hotellet der ingen av dem har vært før.

Påstigning på busser med bratte trapper er visst ikke Apollo fullt så komfortabel med. Det hoppes, danses, vrikkes og vris litt i meste laget etter nandens smak, og det ser ikke akkurat elegant ut. Det går visst rette veien, og med reisevirksomheten til præriesjæfa finner han snart nok ut at det har lite for seg å bølle i busstrapper. Han er ikke veldig begeistra for bratte trapper og trapper som avslører hva som bor under dem. Ellers er han visst en drøm å være på reisefot med, noe jeg ikke akkurat kan skryte på meg fra min første tid som førerhund.

Han har visst en hektisk maimåned foran seg, for nanden er aldeles ikke uten planer framover. Ho er ikke særlig bekymra for at han kan forstyrre forelesningene, men ho er nok desto mer i tvil om hvorvidt ho sjøl kommer til å holde ut flere lange forelesningsdager på rad. Ryggen minner henne stadig om at den kan finne på å bli mindre medgjørlig om ho ikke passer på hva ho driver med.

Meihilsen fra Ariell