Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 25. juni 2011

Bare barnemat

I går hadde jeg en kranglete mage som plutselig fant ut at den ville sende sitt innhold i feil retning. Nå var det riktignok ikke stort å returnere for noen frokost var var jeg ikke blitt tilbudt enda så det var mangfoldige timer sida siste måltid. Likevel prøvde magen gjentate ganger ut over dagen og kvelden å sende opp det lille den hadde å kvitte seg med. Da vi skulle lufte oss igjen utpå ettermiddagen blei jeg bare sittende på dørhella uten å vise tegn til å ville foreta meg noen som helst. Det gjorde nok nanden min en tanke bekymra og noe mat blei det sjølsagt ikke den dagen, men litt vann greide ho å lure i meg.

I dag er jeg i fin form, men i og med at jeg sleit med oppkast i hele går lever jeg nå på gulrotsuppe og barnemat i så små porsjoner at det knapt nok er noe å bli mett av. Nanden sier vi får ta det pent i starten og det som kommer ut i riktig ende av fordøyelseskanalen er i hvertfall slik det skal være, så det er heldigvis ikke noe stort og alvorlig på gang. Det har bare vært fryktelig mye klineri og nanden var litt bekymra i går når jeg kasta opp så mange ganger at ho kom helt ut av tellinga, og ikke engang kan redegjøre for hvor mye tørkepapir som gikk med. Trekket til bustermadrassen henger ute til tørk etter en grundig vask da jeg ved et tilfelle uheldigvis ikke rakk å komme meg ut av senga før det rant over.

Vel, vel. Det er heldigvis i ferd med å rette seg for det kommer ikke opp noe mer og jeg føler meg frisk som en fisk. I dag har jeg vært opprydningsassistent, og så har jeg vært på Apollojakt. Fikk virkelig lurt han trill rundt, så med unntak av det elendige matstellet er jeg egentlig ganske fornøyd. Etter labbeturen vår i masse høyt gress blei vi ganske våte, så nanden fikk ekstrajobb med å gnubbe oss tørre igjen. Det liker jeg så godt at jeg egentlig ville stikke ut en tur til sånn at nanden måtte tørke meg på nytt. Dessverre ferska ho meg, men jeg fikk da innfridd mitt ønske om litt mer stell og oppmerksomhet, for da vi endelig var tørre og hadde fått retta litt på pelsen fikk vi labbemassasje begge to.


Lørdagskosehilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar