Dagens pelsvarsel - ekstrem spredning

Det meste av avpelsingsritualet foregår utomhus, av hensyn til oss alle og ikke minst for å unngå etterarbeidet med reingjøring av golv og inventar. Nanden ønsker seg stelleforkle, men sliter med å finne noe som ikke er så stort at ho må knyte det opp i nakken. Klesrullene er for lengst oppgitt da flittig anvendelse av slike fort kan medføre et forbruk som gjøre nokså synlig innhogg i pengebeholdningen. Hair Magnet har vært forsøkt med litt ymse hell, men hårsvampen gjør heldigvis sitt til at det er mulig å befri klærne for pels som er kommet på avveie. Svampen brukes tørr, og etter bruk renses den i reint vann og tørkes. Den tørker raskt og kan brukes om igjen og om igjen og .... Lurer du på hvor vidunderet er kjøpt?
Hos Stargate for eksempel.

I dag har nanden planleggingsdag. Det ser ut til å være en pinefull affære, men det går helst bra denne gangen også. Vi har nettopp tilbakelagt en god omgang avpelsing og superkosten har fått svinge seg for å befri golvene for siste halve døgns håravfall. Kosten er like super som navnet skulle tilsi, og den er en av nandens høyt verdsatte gjenstander, særlig når det er høysessong for pelsspredning.

Prosjektoppgava som nanden har irritert seg grenseløst over, er nå i havn, noe ho nok ikke i altfor stor grad er medskyldig i, men det er langt ifra bare hennes egne dumheter som ligger til grunn for kaoset den gangen her. Nå finnes ikke lenger andre unnskyldninger for å utsette gjenopptagelse av arbeidet med semesteroppgava. Enda ei bratt kneik å komme over for en sliten studinne.

I dag har Apollo imponert nanden stort med en seletur i særdeles friskt tempo til tross for at vi hadde herja fra oss mer enn godt var etter hennes mening. Jeg har fortsatt mye å gå på til tross for alderen og er ikke så lett å slite ut, mens denne unge herremannen har litt for mye å holde styr på og kan bli litt utslått når inntrykkene strømmer på. Ikke så lett for en fersking å sile ut det en ikke trenger bry seg om. Jeg for min del er etterhvert blitt godt i stand til å stenge ute det som ikke angår meg. Nå kremnter nanden og mener bestemt at dete er å pynte vel mye på sannheten, for strengt tatt gjør jeg vel det som måtte passe meg.

Under turen oppførte vi oss meget eksemplarisk begge to. Jeg godtok til og med at Apollo lånte "min" førerhundsele. Det er jo selvfølgelig helt feil, men av og til greier ikke nanden å motstå fristelsen, særlig fordi ho mener han jobber enda bedre i den selen. Svenskene er og forblir bedre enn oss i så mangt, og det gjelder helt klart også førerhundseler. Nå er Apollos fine, brune norskproduserte seletøy slett ikke dårlig det heller. Og så er han jo en staselig kar i sin egen lekre sele. Den kler han virkelig godt. Men nanden lar han altså traske rundt i en hvit og ikke akkurat vakkert utseende uniform.

Jaja. Da får jeg gjøre krav på noe mat, mens gulingen nå må vente til frokosten servert. Synd for han, men noen ekstra goder skal jeg da ha på mine eldre dager.


Fornøyd torsdagshilsen fra Ariell