Frokostforviklinger og skrullete nand...?

En skulle vel kunne forvente at frokost ikke er noe stort og komplisert tema, men sjøl den enkleste ting kan altså nanden greie å rote til, og det nokså grundig.

Som bakgrunnsinformasjon bør nevnes at vi firbeinte ikke får maten servert samtidig. Måltidene blir nemlig langt fredeligere om vi spiser en av gangen. Det vil si at seniorfrokosten serveres til slutt fordi det er litt mer træl med tilberedning av den, og nanden gjør det mens Apollo spiser. Å sette i gang med to ulike retter samtidig kan nemlig være en prøvelse for vår tobeinte. Ho har da prestert å blande mine kosttilskudd i gulingens porsjon. Nå har han verken vondt av fiskeolje, Cortaflex eller Clorella, så slik sett er det uproblematisk. Poenget er vel heller at nanden helst vil unngå å bruke penger på dyre kosttilskudd når det ikke er helt nødvendig.

Men tilbake til dagen i dag, for i morges tøyde nanden galskapen sin enda noen hakk lenger. Når Apollo er ferdig med maten sin pleier han få beskjed om å forlate kjøkkenet så jeg kan få spise i fred. Jeg satt som vanlig pent ved døra på god avstand fra en spisende Apollo og venta på at han skulle gjøre seg ferdig og pigge av, så jeg kunne få min sårt etterlengta frokost servert.

Men hva skjer. Joda, nanden går i skapet for å hente en ny boks vitamintilskudd, setter den fra seg på bordet, setter matskåla mi på golvet foran Apollo og sier værsågod. Han har sjølsagt ikke noe imot å adlyde den komandoen og begynner å spise... av MIN mat! Jeg blir sittende, forstår ikke helt hva som skjer. Jeg aker meg fort bakover og setter meg godt inntil døra så det virkelig høres. Da våkner nanden og forstår endelig hva ho har gjort feil. Halvparten av maten er nå inntatt og Apollo får gjøre seg ferdig før nanden hysterisk leende og nokså fortvila over rotehue sitt, mekker en ny porsjon til meg, inkludert alt tilbehør. Den maten ho presterte å servere vår unge venn var nemlig en litt halvgjort seniorvariant da den mangla ett par ingredienser som alltid inngår i min frokost.

Apollo har jo allerede spist sin dagsrasjon og jeg fikk til slutt maten min jeg også, heldigvis. Men hva som går av nanden om dagen er det ingen som helt forstår. Riktignok virker ho litt sliten og tufs om dagen, men å rote så vilt da gitt! Finnes det noe botemiddel for slikt? Bør vi sende henne på langferie på en øde øy så ho kan få fred til å renske opp i hjernegjørma? Vi kan da ikke ha det sånn! Eller er det bare alt regnvannet som har gått til hue på vår arme tobeinte? Hjelper det å henge henne til tørk da?

Kanskje vi skal prøve å gi nanden litt mat. Ho har ikke inntatt frokosten sin enda, og nå er det nærmere lunsjtid. Kan gå ut å hente noen store, fine løvetannblader jeg. Jeg kunne visst trenge å ha noen på lur sjøl også, for her kan det bli snaut med matservering hvis ho skal fortsette på denne måten. Da ender ho nok opp med en gul julegris og en svart sytråd.

Oppgitt hilsen fra Ariell




Ariell steller seg til frokost mens Apollo tar morningen med knusende ro, i hvertfall inntil gamlemor bestemmer seg for å opptre som forstyrrende moment.