Vann og mat

Nå bør vi ha nok av både vann og mat for en stund. Vann har vi jo fått i store doser de siste dagene, og sjøl om det verste regnværet har gitt seg og vannet nå er i ferd med å trekke seg litt tilbake er det fortsatt ganske bløtt der ute. I går kveld fikk vi noen timers opphold før regnet tiltok igjen uti de seine nattetimer. Regnpausa brukte jeg og nanden til å vasse en tur. Det vil si. Jeg prøvde jo helst å unngå at ho måtte vasse så mye da. Vi har jo ikke hatt så mye regn og dermed ikke de store dammene å skryte av i vår, så nanden har ikke mye erfaring med hvordan jeg takler slike vannhinder. Jeg er jo dessuten trent gjennom en vinter, så ho regner ikke med at jeg har hatt noe særlig befatning med søledammer i løpet av treningsperioden heller. Jeg synes jo egentlig det er ganske festlig å plaske rundt i sølevannet, men forsto raskt at det forventes at jeg skal styre unna med god klaring. Når jeg er fri benytter jeg imidlertid gjerne anledningen til å frese gjennom dammene, så nanden mente tundammen vår kom til å bli tørrlagt nokså fort hvis jeg skulle fortsette å sprute sølevann på den måten.. Så var det maten da. I går kom nemlig ny matforsyning til oss firbeinte. Nå har vi både en stor sekk med tørrfôr og en fryser full av mat. Det bør vel bety at vi er berga for sommeren. Nanden vurderer å sette meg på Norwegian Polar også, for å slippe styret med så mange typer fôr, men har nå kjøpt inn en ny ladning med Vom og hundemat til meg. Akkurat nå om sommeren har det en praktisk side, fordi pølsene mine kan kjøpes inn i mindre kvanta og vi dermed kan fylle på når det trengs. Vi har jo ikke et helt fryseri til rådighet og hvis begge skal spise NP ville måtte få tilsendt mer mat i løpet av sommeren. Tilgangen til forhandlere av Norwegian polar er litt så som så og nanden er litt skeptisk til postsendinger med frossenmat i sommervarmen sjøl om den er godt embalert, så vi får heller se om det blir noe fôrbytte på meg utpå høstslengen. I formiddag var jeg med ut for å sikre nandens matforråd for en ukes tid. Vel, det drøyde jo sjølsagt langt utpå ettermiddagen før vi kom oss tilbake til prærien, men maten er i alle fall i hus, og jammen ser det ut til at det kan bli en gulrotbit på oss firbeinte også. Såpass fortjener jeg vel etter en dags iherdig insats med nandelosing. Småsulten hilsen fra Apollo som nå er blitt noenlunde tørr