Vaske, tørke, smøre

Det er en særdeles fuktig tilværelse vi lever i om dagen, men ut kommer vi da uten store problemer. Da er det verre å komme inn igjen for nå må vi stå i kø for vask og tørk. Jeg blir dessuten beskyldt for å være aldeles kronisk til å lorte meg til, så da får gjerne gamlemor gå inn først. Ho er ofte bare itt fuktig og trenger bare å tørkes over såvidt. jeg ser gjerne ut som jeg har tatt et grundig leirebad og må derfor vente fordi det er en mer omstendelig prosess å få meg rein og tørr. Vel, hva mer kan man forvente når jeg er henvist til å traske rundt på klinete grusveier, ymse grøftekanter og bekkefar nå i regntida. Ikke lett å holde seg rein da nei. Når vi så endelig får komme inn skulle man vel kunne forvente at det meste er unnagjort, men den gang ei. Da kommer nemlig en omgang med smøring av våre stakkars labber som holder på å gå i oppløsning av alt det våte. Nanden spøker med at labbene våre nok ikke er helt vaskeekte. Mine er faktisk verst og trenger jevnlig pleie for ikke å bli altfor frynsete.

Nei, klage gjør vi da ikke. Det er tross alt bedre med skikkelig regntid enn en voldsomme hetebølger. Regnet kan man alltids søke ly for under ett eller annet lenger oppi lia, men blir det skikkelig varmt finnes knapt en plass hvor det er levelig temperatur, og da blir det bare uutholdelig plagsomt. Gamlemor har vært med på en ekstrem tørr og varm sommer, og i følge nanden inngår den neppe blant hennes favorittsomre.

Jeg er også litt følsom for varmen og har det ganske fint med tretten-fjorten grader sånn som det er nå. Dessuten er det jo litt moro med vanndammer da, og de rekker jo heldigvis knapt å tørke opp før de fylles igjen. Riktignok har vi opplevd ett og annet tilfelle av oppholdsvær, men de er så få og korte at de knapt er merkbare.

Junihilsen fra Apollo (Lille Lortepetter)