Alder ingen hindring

Sjøl om jeg ikke lenger er noen ungdom ligger jeg, som de fleste nok forstår, ikke på latsida når det gjelder kreative påfunn. Dessuten har jeg jo alltid vært løsningsorientert og tyr ikke til harde metoder om det ikke tjener noen klar hensikt og er strengt nødvendig eksemplevis for å riste liv i halvdaue nandekrek.

Saken er den at Apollo noen ganger sitter litt i veien for meg. Han flytter seg ikke om jeg ser litt hardt på han, så da måtte jeg jo finne på noe smart så jeg kunne slippe til jeg også. Jeg blei stående litt i tenkemodus før jeg nokså beslutsomt henta meg et Skineez-ekorn. Apollo greier ikke motstå de leikedyra og så nok en aldri så liten mulighet for en drakamp med meg. Jeg tok han skikkelig ved nesa denne gangen for jeg slapp nemlig filledyret idet han innså hva jeg hadde i munnen og tok et godt tak. Da hadde jeg plutselig fri passasje bort til nanden og så sjølsagt mitt snitt til å utnytte muligheten mens min gylne kamerat bare sto der og så dumt på meg :)
Utspekulert? Jeg?

Apollo har forresten også begynt å vise mer virketrang. Han er jo ellers en ganske rolig type, og som helgebesøket vårt uttrykte virker han eldre enn meg når det kommer til aktivitetsnivå og en del adferdsmessige trekk. Sjøl om han av og til kan være litt voldsom og virke tøff i trynet, er Apollo egentlig ganske feig. Nå er jeg ikke født i går så sjølsagt utnytter jeg hans svake sider så godt det lar seg gjøre.

Nanden er fornøyd med at gullgutten har begynt å tø opp litt, men minnes at også jeg var ganske spak den første tida vi hadde sammen, til tross for at jeg av natur er mye mer energisk og frampå.

Ho er også veldig glad for at han takler oppfølgingstreningene med sin egen trener veldig godt, noe ho med sikkerhet veit ikke ville fungert for meg. Det er vel heller snakk om kaotiske tilstander da ja. Jeg blir jo yr og vill bare av å høre stemmen hans, og har prestert å være grinete ei hel helg med ettertreningskurs fordi treneren min var i nærheten, men jeg ikke fikk oppmerksomhet. En nokså flau nand prøvde å forklare at jeg normalt ikke oppfører meg sånn, og fikk vite at jeg nok bare var sliten. Jammen sa jeg sliten :) jeg lot i hvert fall nanden få vite at det ikke var noe i veien med utholdenheten min, men særlig grei var jeg visst ikke den helga. Det er mange år sida nå, men jeg lærte mine kjære tobeinte at jeg misliker sterkt slike hensynsløs praksis. Ved seinere møter har nanden derfor gitt slipp på meg og latt oss få gjøre unna hilseritualene så jeg kunne roe meg og avfinne meg med mitt gamle gode bekjentskap sitt nærvær. Noen livlige opptrinn har det riktignok blitt, men til gjengjeld er det ikke ofte jeg har fått gleden av å treffe treneren min.

Apollo viser sjølsagt også interesse for sin trener, men blir ikke aldeles tulling og er i stand til å jobbe konsentrert i henne nærvær. Nanden er glad for det da det er en viss sannsynlighet for at de treffes under kurs og helgetreninger eller på tur innom Tigerstaden.

Freidig fredagshilsen fra Ariell