Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 7. juli 2011

Myggelige tider

Myggen er også en skapning som trives godt under varme, fuktige forhold, noe vi har fått merke. Det vil si. Apollo ser ut til å unnslippe det verste. Jeg er mest plaga av knotten som gir meg masse røde prikker på magen hvis nanden ikke er påpasselig med å spraye meg før jeg går ut. Nå skjer det heldigvis ikke ofte da det ikke er særlig ønskelig med eventuelle allergiske reaksjoner ved et skikkelig knottangrep. Nanden sjøl har tydeligvis glømt å beskytte seg mot plagsomme insekter for ho er est til dobbel størrelse og har snart ikke en hudflekk uten myggstikk. Her går det med andre ord mengder med aloe vera og tetreprodukter.

Det blir ikke bedre av at vi inviterer de blodtørstige inn ved å ha vinduer åpne hele døgnet. Nå har vi ikke annet valg hvis det skal være håp om å overleve her inne. Med temperatur rundt tjue grader og høy luftfuktighet blir det knapt levelig innendørs uten skikkelig lufting. I dag regner det heldigvis ikke så tett, så det går an å være ute når insektene ikke er på sitt hissigste.

Jeg er så heldig at jeg endelig får full dagsrasjon med mat igjen, men den kommer fortsatt pent fordelt på seks måltider i døgnet, så her fôres både seint og tidlig.

Tja. Egentlig er jeg litt sulten, har jo ikke spist på drøyt tre timer :) Så kanskje jeg skal be om en matbit snart.

Middagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar