Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 6. juli 2011

Vareopptelling i prærieapoteket

Et kranglevorent legeme begrenser vår tobeintes mulighet til å utrette særlig mange gjøremål, men en grundig gjennomgang av vårt velfylte medisinskap er gjennomført. Ho pleier ta en skikkelig opprusk en gang i halvåret. Medisinene får lesbar datomerking umiddelbart etter innkjøp, så det skal være greit å luke ut ting etterhvert som de utgår på dato. I perioder er det heldigvis langt mellom turene innom husapoteket, noe som også resulterer i at det hoper seg opp med legemidler som ikke lenger bør brukes.

Etter å ha fått rydda tilbake alle remedier som fortsatt kan brukes satt nanden igjen med et aldri så lite tilskudd til en anseelig samling gamle medisiner som på ett eller annet tidspunkt skal innleveres til apotek. Men før ho kunne hive remediene i den allerede velfylte posen måtte ho skaffe seg oversikt over hva som snarest bør kjøpes inn. Et velassortert husapotek kommer godt med her oppe hvor en ikke bare kan løpe og kjøpe ved behov. Det er mangfoldige mil til nærmeste apotek og dessuten elendig bussforbindelse, så slikt som med mindre sannsynlighet er å finne i et lite lokalt medisinutsalg må en vurdere behovet for å ha i bakhånd i et nødstilfelle. Slike typiske ting som akutte mageplager, våteksem og begynnende ørevondter trenger dessuten behandling omgående for å begrense omfanget av plagene.

Da innkjøpslista skulle settes ut i praktisk handling støtte nanden sjølsagt på et par frustrerende forhold. Først fant ho ut at Hibiscrub for tida ikke er tilgjengelig i mindre forpakninger enn halvlitersflasker. Et aldri så lite irritasjonsmoment da såpass kraftig desinfiserende hudvask ikke er noe vi er storforbruker av, men som av og til er til uvurderlig nytte, spesielt når våteksemet gir seg til kjenne.

Så var det sårpudder da. Vår tobeinte holder nemlig hardt på barnelærdommen om at væskende sår og eksem i størst mulig grad skal behandles tørt. Hennes tidligere veterinær kom også alltid med tilrådninger om at våteksem og andre væskende sår og utslett ikke må klines til med salver og kremer, men skal få mulighet til å tørke opp skikkelig før de eventuelt utsettes for den type behandlng. Bruk av pudder og vandige løsninger på fuktige hudlidelser og tilstander som lett forverres av fuktighet, har spart både nanden sjøl og hennes firbeinte for en hel del plager og utfordringer. En vil ho helst bli fort bra igjen og nanden tenker med gru på mitt langvarige tilfelle av våteksem under samtreninga i vår. Veterinæren ordinerte salver, kremer og geleer i fleng med det resultat at det tok ukevis før jeg blei ordentlig bra. Et mer seigliva våteksem kan ho ikke huske å ha opplevd.

Med andre ord har sårpudder alltid vært å finne i nandens husapotek. Nå finnes det knapt noe slikt å få på apotek lenger da Bacimycinpudder blei tatt ut av felleskatalogen i fjor og alternative legemidler i pudderform ikke er å få kjøpt. Nanden greide sikre seg en boks i siste liten, men nå er også den for legnst utløpt på dato. Nanden har heldigvis oppdaga at MalAcetic HC har god effekt ved begynnende våteksem og håper den forblir på markedet.

Grønnleire er også effektivt som sårpudder og har antibakteriell og antifungoral effekt som det så fint heter når det snakkes om bekjempelse av bakterier og sopp. Når eksemet er tørt kan grønnleire blandes med vann til en pasta som smøres på den såre huden. Grønnleire er et naturlig alternativ med mange ulike bruksområder og som faktisk blir stadig vanligere i preparater til dyr.

En tredje apotekvare nanden savner er den gode gamle skylleballongen. Til tross for at de jo ikke går ut på dato, trenger de jevnlig utskifting, men de er nærmest umulig å få tak i. Den er et godt hjelpemiddel ved rensing av ører, og med guttetasser i hus er den også anvendelig om det skulle oppstå behov for forhudsrens.

Ja da. Nanden er trofast bruker av apoteket, men mest av andre grunner enn for å holde medisinskapet oppdatert. Når vi stikker av gårde på bytur er det nærmest obligatorisk å avlegge apoteket en visitt. På samme måte som Ariell gjorde må også jeg spørre nanden en ekstra gang om det virkelig er meningen at vi ikke skal en tur inn dit når ho for en sjelden gangs skyld har tenkt å frese forbi apoteket uten å gjøre tegn til å ville inn og plage betjeningen. Sist vi var innom blei resultatet heller magert, men ho gikk ikke helt tomhent ut igjen. Det må strengt tatt kunne kallse dagens kupp for vi fikk jo en måleskje helt gratis :) Noe særlig mer kunne de dessverre ikke hjelpe med den dagen. Det skjer stadig, så ho vurderer å ta i bruk apoteket på andre sida av byen da de lagerfører et større vareutvalg.

Logrende hilsen fra Apollo som er klar for ny bytur

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar