Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

fredag 15. juli 2011

Atter en regnværsdag


Bilde: Ariell og Apollo i samme hundeseng. "Ingen gode grunner til å gå ut i ruskeværet akkurat nå."


Etter gårsdagens finvær våkna vi i dag til gråvær og dryppende vann. Heldigvis rakk vi å få oss en god lufterunde før regnet virkelig begynte å bøtte ned

Regnværet bryr ikke nanden seg så altfor mye om. Det er vått og upraktisk, men noe man bare må finne seg i å leve med. Det er nok andre ting som tynger henne langt mer enn litt ruskevær.

Etter frokost krølla jeg meg sammen i armkroken til en tydelig humørsjuk nand. Med et tungt sukk lånte ho meg et par gode hender mens ho nokså oppgitt la fram sin sørgelige beretning om om førerhundvirksomheten jeg har mitt opphav fra. Ho har vanskelig for å legge skjul på sin misnøye rundt denne raseringen av førerhundarbeidet, og blir ikke blidere stemt når blindeforbundet i nok en krampetrekning forsøker å overbevise førerhundbrukere om sine utsøkte tilbud. Det er heller for et svakhetstegn å regne, og mangelen av tiltak for skikkelig ivaretakelse av hundene fra start til mål er det som bekymrer nanden aller mest.

Det er mange år sida sist jeg gikk av trikken på Furulund, men det var alltid like moro når jeg skjønte hvor vi skulle, og jeg beina ned til førerhundskolen med nanden på slep. Med kenneltjenester, kontortjenester, trenere og internat på samme sted lå alt godt til rette for ekstra oppfølging og kontakt ved behov. Det hele var såpass oversiktlig at man kunne driste seg til å kontakte skolen om noe sto på. Nå har ikke vi hatt det store behovet, men tryggheten i å vite at skolen også reint fysisk var der for oss har alltid vært viktig for nanden. Dette var et av hennes klare kritterier for valg av førerhundskole den gang som nå. Det er tydelig at ho ikke er aleine om å tenke i de baner når enkelte leverandører det siste året plutselig har fått en voldsom pågang av søkere.

Nanden er inderlig glad for at det forhåpentligvis er mange år til neste gang ho igjen må tenke på hvem som skal levere henne firbeint følge dersom denne valgfriheten i det hele tatt består og det fortsatt finnes seriøse leverandører.


Fuktig fredagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)