Myggsluker

Det er hektisk slåtteaktivitet her nede på flatene nå som været er tålelig bra. Jeg og nanden har flere ganger gått forbi brølende traktorer med innretninger som skjærer av de lange stråvekstene eller presser rundballer. Det bryr jeg meg ikke om. I dag sto pakking for tur på et av nabojordene og idet vi gikk forbi, kikka jeg litt forundra på den digre grasbunten som blei tulla inn i hvite plastremser. Det så litt spennende ut og lager dessuten en snodig lyd, men jeg hadde tross alt annet å gjøre enn å studere rundballepakking, så jeg tassa videre før nanden fikk sagt noe.

Før syntes visst Ariell det var skummelt med vibrasjonene de store, rå traktoregga lager når de dundrer i bakken, men den slags spetakkel tar jeg med knusende ro.

I det siste er jeg virkelig blitt præriemyggens skrekk der jeg stadig snapper etter de små, stikkende insektene. En nokså tydelig klapring i tenner gjør den sysselen ganske så hørbar, og nanden ber meg av og til være søt å skåne tanngarden. Litt må en jo ofre for fangsten, og dessuten må en være kjapp i vendingene om en skal lykkes. De er uansett lite trivelige gjester, og jeg misliker sånne som spiser av vennene mine til både frokost og kvelds.

Myggslukende hilsen fra Apollo