Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

mandag 11. juli 2011

Mer vær i vente

Joda, vi har da fått noe oppholsvær etterhvert, men nå er det jo gjerne sånn om dagen at når det ikke regner katter, så blåser det høy og hatter. Med andre ord har vi fått oppholdsvær med mye vind i kastene. Ariell tar ikke det så tungt og trives bedre med vind enn med væte, mens jeg ikke er så glad i å få ørene blåst av. Større deler av formiddagen tilbrakte vi ute på tunet og på tur med småvinglete tobeint, men etter hvert måtte nanden gi etter for den vanskelige kroppen sin. Småkvalm og uggen av pillene ho dytta i seg fant ho det best å innta horisontalen for noen timer.

Nanden er veldig fornøyd med min innsats under dagens seletur, for joggeskoene hennes var like reine og tørre etter turen som da ho tok dem på seg. At det er en aldri så liten bragd er det liten tvil om, for her i omegnen er det høysessong for både vanndammer og hestemøkk.

Nå i kveldinga har vi hatt sol og en kort stund også åpen dør ut, men så begynte det å blåse. Dessuten kom det en skokk tobeinte rekende forbi, noe jeg heller ikke var spesielt glad for. Så med både vind og fiskere som irritasjonsmomenter konkluderte nanden med at jeg fikk være inne i stedet for å bli liggende på dørhella og bære meg.

Nå har det skya til og regnværet er visst ikke langt unna, men det er snart natta for oss, så da gjør det ikke så mye.

Ruskeværshilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar