Det er godt å være tilbake på prærien sammen med Apollo og nanden. I dag har jeg vært hjemme aleine noen timer, men det er jeg vant til så det går fint. Jeg får litt ekstra oppmerksomhet når Apolloen har lagt seg for å hvile litt. Det er utenkelig for nanden å skulle prioritere den ene av oss foran den andre, men pensjonisttilværelsen gjør jo at jeg nødvendigvis må få litt andre former for aktivisering. Kos er heldigvis ikke aldersbetinga så det får jeg masse av, men en ekte kjælegris får jo aldri nok :) Dessuten er jeg jo litt mer krevende i stellet, så jeg får også litt ekstra tid på trimmebordet. Ellers er jeg jo med på alt jeg kan være med på og nyter prærielivet med hopp og sprell sammen med husets guling.
Jeg har hatt ei fin uke sammen med nandens foreldre. Der er det flere som benytter meg som unnskyldning for en trasketur. Nandefader'n tar meg også gjerne med på biltur. Dessuten er han en fin fyr å småbølle med og så gir han meg av og til litt huebry og lar seg imponere over hvor hardt jeg kan jobbe for en skarve gulrotbit. Han inviterer meg også med opp i sofaen for en god middagshvil. De lange, gode kosestundene der jeg får krølle meg sammen på en varm, sovende kropp er herlige.
Nandemoder'n satte meg på fire daglige måltider etter at jeg presterte en ny runde oppkast, og jeg har ikke returnert mer mat etter det. De siste ukene har jeg fått mat tre ganger daglig, noe som fungerte greit. Min reservematmor er opptatt av at jeg fôres ofte nok for å skåne magen, men samtidig sikre at den hele tida har litt å jobbe med da jeg gjerne blir gående å brekke meg om magen begynner å bli tom. Så jeg er i de beste hender og de er visst fornøyde med at jeg også er en grei firbeint å ha i hus.
Sjøl om nanden veit at jeg har det alle tiders mens ho er på reisefot synes ho det er godt å komme hjem og få ha meg hos seg. Gjensynsgleden var gjensidig for da jeg var med for å hente henne i går, for plutselig blei kroppen min aldeles vill og ustyrlig av å se igjen nanden min og jeg var nær ved å hoppe rett opp i armene hennes. Ho sier det er godt å se at jeg er gode gamle meg, sjøl om jeg veldig snart fyller ti år og helt klart er en aldrende dame.
Fredagsfrisk hilsen fra Ariell
Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar