Med nanden på (bær)tur

Etter en lengre biltur på mandagskvelden hadde vi en rolig dag i Holmestrand på tirsdag, så nandekroppen skulle få litt fred. Det var et nytt og spennende sted for meg, og mim tobeinte er heller ikke der så ofte, mem vi fikk en fin tur i herlig formiddagsvær. Jeg prøvde så godt jeg kunne å trekke nanden opp de bratte kneikene og gjorde ellers en god innsats med å geleide henne på ujevne grusueier og opp snodige stier og sjags underlige trapper. Vi kom oss gjennom hele runden uten store problemer, men valgte feij sti et sted. Det var ikke min skyld for jep markerte veiskiller så godt det lot seg gjøre og var dessuten pinlig nøye med å gjøre nanden oppmerksom på alle kanter, trinn og ujevnheter. Både godord og godbiter satt løst på den turen, og vi var begge strålende fornøyde da vi var vel tilbake ved hytta.

Tidlig på onsdagsmorningen kjørte en veldig snill nandefar oss inn til stasjonen etter først å ha diska opp med både frokost og matpakke til en surrenand som aldeles ikke var klar for å reise videre. Både starthjelpa og matpakka kom godt med, for det blei en lang dag der timene gikk med til togreiser, venting og møtevirksomhet, før vi ankom Lillehammer tidlig i kveldinga.

Her har vi nå tilbrakt to hele dager i selskap med nærmere førti andre førerhunder og deres brukere, samt en hel del trenere, hjelpetrenere og øvrige hjelpere som gjør en betydelig innsats.
I går var vi i byen og trente, og nanden var spent på hvordan jeg ville fungere i et helt ukjent bymiljø. Det har dessuten vært smått med byturer på oss de siste ukene. Jeg fikk virkelig vist hva jeg er god for og har losa nanden forbi mange ulike hindringer, avsperra fortau. Trange passasjer, kaotiske gågater, sure bikkjer og masse folk som svimer rundt uten mål og mening. Ikke en gang den tredje og siste byvandringa med flest utfordringer greide ta piffen fra meg, så nanden kom ikke tilbake til hotellet med et slakt av en hund slik ho hadde sett for seg, og ho er storfornøyd med meg. Hjelpetreneren strødde også om seg med godord, og så hadde vi en kjempefin økt med en av trenerne fra skolen min.

Dagen i dag har også vært innholdsrik. For vår gruppe begynte den med landeveistrening inkludert hundepasseringer og møter med el-bil. Etterpå gikk jeg og nanden vår første hinderbane sammen. Første forsøk gikk strålende. De neste to gikk også fimt, men med litt småpirk på et par hindrimger. Det var etterhvert blitt ganske varmt og nanden mente at jeg også begynte å bli litt sliten. Ho lurte litt på om vi burde stå over okta etter lunsj, men det blei appell på oss. Riktignok utførte jeg den ikke med høyeste intensitet, men nok en gang beviste jeg for min tobeimte at jeg ikke er aldeles slappfisk.

Neida, jeg har ikke vært aldeles livløs resten av ettermiddagen og kvelden. Det er absolutt mulig å få kontakt med meg, og jeg kan til og med på eget initiativ reise meg fra madrassen og tusle bort til nanden for å småprate litt. Jeg var ikke engang vanskelig å få med på kveldens siste luftetur

Fornøyd nattahilsen fra Apollo