Bilde: Apollo har gått til ro for kvelden i en av Hurdalsenterets hundesenger og med medbrakt teppe.
I likhet med de foregående dagene var vi også heldige med været både lørdag og søndag. Lørdag hadde vi valgfri trening og nanden hadde bestemt oss for å gå hinderbane før lunsj. Vi gikk tre runder, men banen blei ombygd mellom hver gang, så det var bare å skjerpe oppmerksomheten og passe på. Det gikk slett ikke verst denne gangen heller, men en del av disse pinnene og plastremsene syntes jeg var dustete plassert, men sånn er det nå en gang i de tobeintes verden. Vinden bidro også til litt ekstra utfordringer ved å rive flere hindre, så plastbånd flagra og stenger lå strødd som fyrstikker.
Det var ikke så varmt som dagen før, noe som hjalp litt på konsentrasjonen. Etter lunsj var vi med på innkallingstrening. Jeg er sjelden å finne mange meter unna nanden og er ikke vond å be når nanden vil jeg skal komme, men jeg går gjerne med halen opp og snuta ned når jeg får være løs. Da vi hadde kryssinnkalling med to og to hunder samtidig tok jeg rennafart og sikta meg godt inn på nandens knær, men jeg rakk akkurat å bremse så mye at jeg ikke traff henne med full kraft. Sjøl om jeg ikke dro så mye da jeg blei holdt igjen, var beina mine klare for noen friske fraspark og jeg var lynsnar med å ta strake veien tilbake til henne så fort jeg fikk slippe løs.
Søndag sto den store styrkeprøven for tur. Den innebar en større hinderbane med mange ulike typer hindringer og utfordringer. Jeg hadde litt lyst på brødskiva med leverpostei som noen holdt fram til meg, men greide meg ellers bra. Noen hindre var reine labyrinten så en nesten gikk seg vill i dem, men vi kom oss gjennom dem også.
Etter lunsj var det tid for å stable folk og dyr i bussen og sette snuta mot Oslo. Derfra tok jeg og nandnen toget til Holmestrand for å overnatte ei natt. Siste biten skulle vi egentlig ta buss, men den slapp å ta oss med da nanden ikke oppdaga den før den plutselig starta og kjørte av gårde som om den plutselig hadde fått hastverk. Dermed blei det trasketur for meg og nanden, noe ryggen hennes var lite begeistra for. Like etter at vi kom fram til hytta begynte det å regne og det bøtta ned hele natta. Min tobeinte begynte å bli bekynra for turen videre, men da vi tidlig i grålysninga gikk til bussen stilna regnet av for en liten stund.
Dagens reise med buss, tog og taxi endte på en byggeplass langt oppi skogen et sted. Jeg har aldri vært her før, men nanden er visst litt kjent her. Vi kom ganske tidlig. Da var det fullt kaos her fordi de blant mye annet holdt på å rigge til den nye resepsjonen. Nanden sier de kommer til å holde på med bygge og flyttevirksomhet i mange uker framover og er helt sikker på at mye arbeid fortsatt gjenstår også ved den såkalte nyåpninga i slutten av september. I dag har ho tråkka rundt for å studere de tilgjengelig deler av Hudalssenteret.
Det var ikke så varmt som dagen før, noe som hjalp litt på konsentrasjonen. Etter lunsj var vi med på innkallingstrening. Jeg er sjelden å finne mange meter unna nanden og er ikke vond å be når nanden vil jeg skal komme, men jeg går gjerne med halen opp og snuta ned når jeg får være løs. Da vi hadde kryssinnkalling med to og to hunder samtidig tok jeg rennafart og sikta meg godt inn på nandens knær, men jeg rakk akkurat å bremse så mye at jeg ikke traff henne med full kraft. Sjøl om jeg ikke dro så mye da jeg blei holdt igjen, var beina mine klare for noen friske fraspark og jeg var lynsnar med å ta strake veien tilbake til henne så fort jeg fikk slippe løs.
Søndag sto den store styrkeprøven for tur. Den innebar en større hinderbane med mange ulike typer hindringer og utfordringer. Jeg hadde litt lyst på brødskiva med leverpostei som noen holdt fram til meg, men greide meg ellers bra. Noen hindre var reine labyrinten så en nesten gikk seg vill i dem, men vi kom oss gjennom dem også.
Etter lunsj var det tid for å stable folk og dyr i bussen og sette snuta mot Oslo. Derfra tok jeg og nandnen toget til Holmestrand for å overnatte ei natt. Siste biten skulle vi egentlig ta buss, men den slapp å ta oss med da nanden ikke oppdaga den før den plutselig starta og kjørte av gårde som om den plutselig hadde fått hastverk. Dermed blei det trasketur for meg og nanden, noe ryggen hennes var lite begeistra for. Like etter at vi kom fram til hytta begynte det å regne og det bøtta ned hele natta. Min tobeinte begynte å bli bekynra for turen videre, men da vi tidlig i grålysninga gikk til bussen stilna regnet av for en liten stund.
Dagens reise med buss, tog og taxi endte på en byggeplass langt oppi skogen et sted. Jeg har aldri vært her før, men nanden er visst litt kjent her. Vi kom ganske tidlig. Da var det fullt kaos her fordi de blant mye annet holdt på å rigge til den nye resepsjonen. Nanden sier de kommer til å holde på med bygge og flyttevirksomhet i mange uker framover og er helt sikker på at mye arbeid fortsatt gjenstår også ved den såkalte nyåpninga i slutten av september. I dag har ho tråkka rundt for å studere de tilgjengelig deler av Hudalssenteret.
Her oppe har det også regna masse, bekkene er blitt små fosser og renner over mange steder, så det er stedvis mye vann på gangveiene. Jeg blei våt og sølete etter den fartsfylte kveldsturen sammen med en eldre førerhundkollega. Jeg har fått låne seng og nanden har lagt teppet mitt oppi. Nå er jeg trøtt og skal gå til ro for kvelden.
Søvnig nattahilsen fra Apollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar