Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

søndag 23. oktober 2011

Der pepper'n gror


Bilde: Ariell med snytefille i papirutgave.

_____________________________________________

Vel, det er nok helst fra krydderhylla det høstes pepper her i gården, og i dag må Ariell og nanden ha konkurrert om å sniffe den slags, for her nyses det i ett sett. Ariell er vel unnskyldt sida ho ofte får en nyseperiode som bivirknning kennelhostevaksina.

Nanden har bedt høyere makter pent om fritak fra høstforkjølelsen, men det kan se ut til at hennes aftenbønn ikke er hørt og at elendigheta kommer snikende likevel. Om morningen har det de siste dagene gått mest på tegnspråk her i huset, så det kan se ut til a Jon Blund har hatt noe ureint søvnstøv i posen. Nå er det også typisk nandekroppen å hale ut tida med et symptom av gangen som en forsmak på hva ho kan vente seg når alt til slutt kommer samtidig. Diverse kjerringråd med og uten ulike slag pepper er for lengst oppgitt, og nandens konklusjon er at den slags ikke fungerer som annet enn en overdose sjølpining når en allerede har det ille nok. En kjølende peppermynte- og lakrisiste sammen med en stor, firbeint varmeflaske er i det minste til litt lindring og trøst.

Vel, nå skal man ikke ta sorgene på forskudd, så Ariell kan godt varme meg litt inntil nanden måtte ha behov for henne. Uheldigvis foretrekker gamla å grille pels og koke hjerneceller under vedovnene, så jeg får hele den store senga vår for meg sjøl. Det er litt stusselig det, så jeg må av og til gå til nanden å klage min nød, særlig hvis jeg ikke får opp døra til badet så jeg kan ligge litt der.

Nysefri hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar