Husfred

Bilde 1: Ariell og det lille nøstet med de store ørene. "Fint å ha noen å krype tett inntil."


Bilde 2: Nurket sover på ene framfoten til Ariell. "Godt med en arm å sove på".


Bilde 3: Lille Indie vil leike med Apollo.

Jeg er her på prærien en tur etter ei fin helg, men blir ikke lenge. I kveld er jeg tilbake i kråkeslottet for å holde lille Indie med selskap. Er litt reservemamma for dette lille knøttet. Ikke fordi jeg bryr meg så mye om henne, men jeg lar henne få hoppe, sprette og kravle på meg. Det er litt kos når det lille nøstet legger seg på eller tett inntil meg. Slik kan vi ligge og slappe av lenge. Av og til får vi også slange oss på sofaen sammen med nandefader'n, noe vi begge setter stor pris på.

Apollo er også blitt god venn med den spretne og sprelske vofsen, og er nok litt mer leikekamerat enn meg. Ho mener nok fortsatt at han er litt vel stor og ruvende nrå han står oppreist, men Apollo har begynt å forstå at han får kontakt med henne når han legger seg ned. I motsetning til meg responderer han på leikeinvitasjonene til den vesle frøkna, men han prøver så godt han kan å vise hensyn og være forsiktig. En liten dytt med labben er jo nok til å velte henne over ende.

Her på prærien er det fredelig. Vi firbeinte får tidsfordriv og lufteturer etter behov mens nanden knotter litt her og pakker litt der, tjatrer alt for lenge i telefonen og prøver riste av seg den dårlige samvittigheten for at huset ser ut som et bomba krater. Ho sier det står masse arbeid å venter på henne når ho kommer seg hjem igjen på seine onsdagskvelden, men at det bare får vente til torsdag. Det er ingen overhengende fare for at noe ugjort stikker av her i gården, men nå har ho planer om å bli hjemme en stund.

Fredagen begynte med at vi fikk pressa tre firbeinte og tre tobeinte i bilen. Den minste av oss firbeinte blei etter en kort kjøretur satt av hos dagpappa. Etter halvannen times biling var det min tur til å slippe ut av bilen sammen med nanden. Da var vi ved dyreklinikken hvor jeg ikke har vært på lenge. Veterinæren var vedlig fornøyd med ørene mine. Han mente at ogsså øyeproblemene mine har roa seg. Alderen setter jo sitt preg på det meste og pigmentflekkene på hornhinnene er jo kommet for å bli, men iriscystene er ikke lenger så framtredende. Enklere tlfeller kan opereres, men vanligvis må en bare leve med slikt. Noen ganger kan cystene sprekke og forsvinne av seg sjøl, og det er sannsynligvis det som har skjedd hos meg. Nanden blei nærmest skrekkslagen da veterinæren ba om få ta ultralyd av buken min. Han hadde nemlig kommet over en klump, men etter ultralydundersøkelsen blei konklusjonen at det bare var en kladd med hard avføring. Seinere på dagen fikk nanden svar på blodprøvene som også var fine, så jeg er erklært frisk som en fisk.

Nanden stakk av med Apolloen og jeg fikk være med mutter og fatter på et døgns hyttetur, før vi vendte hjem til kråkeslottet og jeg inntok rollen som varmeflaske for den vesle lodotten.

Ettermiddagskos frq Ariell