Bilde 1: Apollo sitter en av svingene i sikksakkstien. Hver sving har benk som man må sitte veldig stille på hvis man ikke vil bli sprø av fuglekvitter.
Bilde 2: Apollo sitter i sikksakkstien.Da er vår helgeutflukt overstått og jeg har vist at jeg er kommet over den verste skapsisen til både løver og nye trapper. Det blei en rolig helg da nanden har vært opptatt i møte mesteparten av tida, men så lenge jeg får være med er jeg fornøyd og snorker meg gjennom det meste.
Jeg har ved et hastetilfelle besøkt den lille innebura lufteflekken og har avlagt den store luftegården en del visitter. I starten av helga var den stadig okkupert av en tilsynelatende herreløs hund som helst ikke ville være der, så da gikk vi ikke dit med mindre vi var flere som skulle luftes samtidig. Den ene tobeinte slapp oss inn, mens den andre holdt styr på den forlatte stakkaren så den ikke fikk anledning til å liste seg forbi. Er man ikke oppmerksom på at hunder forsvinner ut i slusa er det fort gjort at de kommer seg videre når en etterpå skal forlate åstedet. Ellers har jeg hatt mye moro i luftegården sammen med andre førerhundkollegaer, labba litt tur med en saktegående nand, losa henne trygt hjem igjen og ellers vært grei gutt slik jeg pleier. Nanden er stadig av den oppfatning at jeg er en alle tiders reisekompis som virkelig gjør nytte for føda.
Ariell kommer hjem en gang i løpet av det nærmeste døgnet og har som vanlig hatt det som plommen i egget.
Nå er det natta for meg, og nanden skal også snart finne køya. Ho er glad vi kan få en stille og fredelig natt uten fuglekvitteret fra diverse lydinstalasjoner som gikk aldeles i stå forrige natt og holdt leven til sola kikka over åskammen. Snakk om nattergal. Eller morgenfugl og natteravn i skjønn forening.
Sein søndagshilsen fra Apollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar