Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

torsdag 13. oktober 2011

Klar for ny utflukt


Bilde 1: Portrett av Apollo.



Bilde 2 og 3: Apollo i den nye luftegårnden på Hurdalsenteret. ingen tvil om at høsten har inntatt Hurdals skoger.

--------------------------------------------------------------

Vi skal ut å reise igjen, og vil tilbringe nok en helg i Hurdal. Med hektisk møtevirksomhet blir nok denne helga på langt nær like aktiv som den forrige. Nå er jeg ganske grei gutt og har holdt meg i ro under helgemøter før, og jeg er heller ingen stor masekropp, så nanden regner med at jeg takler et par rolige dager ganske fint.

Det bør ikke være så stor fare for å havne på Frognerseteren eller noe annet utilsikta sted på denne turen, for vi har ingen ærend i Tigerstaden nå og reiser derfor direkte til Hurdal. Ergo ingen sjanser for å bli utsatt for t-banelinjer som ikke har stopp på alle stasjonene det normalt stoppes ved. Sjølsagt skulle nanden av på den ene stasjonen de unnlot å informere om at de ville kjøre glatt forbi. Nå skal en ikke spøke med NSB heller, men det er i alle fall ikke planlagt buss for tog på noen deler av strekningen vi skal toge i helga.

Denne gang er vi så heldige å få privat skyss den første delen av reisa. Ariell skal på hyttetur i helga og har fått time til helsekontroll når ho nå likevel skal farte gjennom byen. Nanden hadde egentlig planer om å reise ned med henne til uka, men benytter jo gjerne anledningen når det kan løses så praktisk og det utrolig nok var mulig å få time på kort varsel.

Mens nanden funderer på om det finnes noen absolutte nødvendigheter som har greid å unnslippe ryggsekken, koser vi firbeinte oss med kveldskong før siste tur ut i den skumle mørten. Nå er det flerfoldige kalde grader om nettene og barfrosten er i ferd med å bite seg godt fast. Så spørs det når nanden får innfridd sitt ønske om snø. Underlig det der. Det sytes og klages over all nedbøren i sommer, men mer er likevel helt greit, bare den kommer dalene i fast form. Vi firbeinte tar det jo som det kommer, men gleden blir nok stor den dagen snøen legger et beskyttende, labbevennlig lag på bakken. For ikke å snakke om når det begynner å bli litt mengder av den og en kan hoppe og danse i brøytekantene, synke ned i djupsnøen, rulle seg og forsyne seg godt av alt det hvite.

Ønsker alle der ute en fantastisk helg!

Reiseklar hilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar