Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.

Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 29. oktober 2011

Vi tester fôrlabyrinten Buster DogMaze


Bilde 1: DogMaze likner litt på en gedigen matskål, men har eggeform og et spor der maten legges, så den blir vanskeligere å få tak i.


Bilde 2: Apollo tester DogMaze. "Her må en visst slite litt for maten, men noen stor utfordring er det dog ikke."

DogMaze er en stor, eggeforma plastlabyrint. Den har et djupt spor som snirkler seg litt rund omkring. Lbyrinten har åpning i begge ender slik at det som ligger i gangen kan skyves ut, men det er strengt tatt en overflødig detalj. Man skal nemlig være temmelig butt i ansiktet for å ha særlige problemer med å få tak i godsakene.

DogMaze er konstruert for å kunne fôre hele måltider og gjør sitt til at det tar lengre tid å få i seg maten. Jo mindre biter dess vanskeligere blir det, men ingen av oss her på prærien har vansker med å nå maten. Det ville helt klart tatt mye lengre tid om den faktisk måtte skyves ut, men nanden er forsåvidt fornøyd med at det ikke er nødvendig, spesielt fordi hundematen her i gården er av det klinete slaget. Herved bekreftes altså at DogMaze også kan fungere for ulike typer våtfôr, samt for tørrfôr som serveres oppbløtt. Det blir bare litt mer utfordrende å få i seg maten, noe som kan være fordelaktig for en del av oss.

Småsulten snurrehilsen fra Ariell og Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)