En annen dans

Det er jo ikke første gang jeg viser at jeg kan danse. I mer kontrollerte former kan jeg danse slik nanden har lært meg, men av og til kan det ta litt av. I dag var det imidlertid ikke jeg som sto for de heftigste og mest vågale dansetrinna. En viss gylden herremann lot seg rive med i dansen så pelsføyka sto og naboen som bor et godt steinkast unna måtte sette på seg hørselvern.

Gutten tok ikke mye hensyn til at det er lavt under taket og at han risikerte både pels og stemmebånd i de villeste taktene. Nanden er generelt dårlig på dansing og nå om dagen er dansefoten særdeles lite tess, men Apolloen har dansa for to i dag så da gjør det kanskje ikke så mye. Nanden bidro med litt veiving med armene, ja også musikken da. Den kunne ho nok spart seg, for her i gården bor gutten sin som kan holde konsert. Ingen tvil om at gullgutten kan holde oppvisning med både sang og dans. Heldigvis kom han raskt til enighet med vår felles tobeinte om å droppe villmannsfakter og overdreven stemmebruk, men danse fra seg fikk han nå gjøre.

Nanden konkluderte med at dansing er en fin måte å kvitte seg med overflødig pels på, men det bør vel samtidig nevnes at ho strevde litt med etterabeidet. Vi firbeinte er sjølskrevne medlemmer av både den ene og andre komiteen, men denne gangen hadde ryddekomiteen tydeligvis svikta totalt. Pelsropprydding er dessuten noe komplisert, så den måtte ho fint greie sjøl. Støvsuging går ikke kroppen hennes med på, så det valses rundt med superkost, feiebrett, våtmopp og eddikvann.

Feststemt fredagshilsen fra Ariell som for en gangs skyld tramper taktfast fra tilskuerplassen