Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

onsdag 23. november 2011

Borte, hjemme, borte...


Bilde 1: Apollo på skogstur. "Hvilke vei skal vi ta her da mon tro?"


Bilde 2: Skiltet ved døra inn til hundebadet ved Hurdal syn- og mestringssenter. Skrift og symbol i relieff og god kontrast med hvitt på svart bakgrunn. Øverst vises en dusj det kommer vannstråler ut av. Rett under står en hund. Under symbolet finnes påskriften "HUNDEBAD" med store relieffbokstaver. Nederst fra venstre hjørnet finnes samme tekst i punktskrift.


Bilde 3: Apollo sitter klar for et bad, og en god bunke reine håndklær ligger klar på bordet.

To uker i Hurdals skoger er tilbakelagt. For nanden har de vært særdeles strevsomme og krevende, så ho er tydelig sliten. For min del har det vært relativt rolig, men mange fine løsturer og en del sosial omgang med andre firbeinte har jeg fått. Fredag fikk jeg også oppholdets andre omgang i hundedusjen etter at jeg hadde begått en bedriten rulletur som min tobeinte ikke satte særlig stor pris på. Nanden er sikker på at lukta var merkbar på kilometers avstand, for den reiv godt sjøl i en ekstremt sløv nese.

Store deler av helga blei tilbrakt under et bord i en møtesal der jeg til tider måtte forsvare liggeplassen min, da enkelte tydeligvis misunte meg teppet mitt. Jeg kom også i skade for å overhøre nanden snakke med noen om damenes fortreffelige egenskaper. Jeg måtte dermed forsøke å motbevise deres konklusjon om at vi gutta har semre hjernekapasitet enn tispene. Blant annet gjorde jeg iherdige forsøk på ikke å vekke de slitsomme fuglemasinstalasjonene det finnes så altfor mange av rundt senteret. Noen av dem har jeg nemlig lært meg å lure, men enkelte nytter det ikke liste seg forbi på litt god avstand engang.

Vi er begge fornøyde med å være hjemme igjen, men hjemmekosen varte bare en dag før vi la turen nedover dalen igjen. Bare en dagstur denne gangen, men ikke mindre slitsom av den grunn. Nå har vi hjemmedag igjen før morgendagens dagstur. Nanden skal til nye undersøkelser av den vanskelige kroppen sin, men vi er heldige og skal kjøre privatbil, så komforten blir langt bedre for både to- og firbeinte. Hvis ikke kroppen svikter nanden fullstendig er det meningen å få unnagjort noe julehandel også.

I morges gjorde vi en stor oppdagelse. i løpet av natta hadde det lagt seg et tynt lag snø på bakken. Nå er det nesten helt borte igjen, men det kommer nok mer snart. Her i gården håper vi i alle fall det, for den ekle barfrosten er ikke særlig labbevennlig. Nå om dagen blir det noen runder smøring og sokking som forebyggende tiltak mot såre poter.

Hjemmekoshilsen fra Apollo

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar