Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 26. november 2011

Prærien har fått teppe på


Bilde: En storøra frøken har kveila seg godt sammen i go'stolen. "Absolutely stressless."
_______________________________________________


Vi har fått litt snø som nå er blitt liggende et døgn, men det er mildt der ute, så den er ganske våt og truer med å forsvinne om det ikke blir litt kaldere. Inntil videre ligger det i alle fall et lett, hvitt teppe over prærien, noe vi setter stor pris på alle tre. Nanden håper vi får en passe kald og snørik vinter som det går an å være ute i uten at en fryser av seg labber og det som verre er. Vi har i alle fall fått benytte denne dagen til å ta kropp og sanser i bruk der ute i alt det hvite.

I går kveld besøkte vi kråkeslottet. Nandemodern passer vesle nurket, men nå er det jo tid for julebord, og dermed meldte det seg et behov for hundepassvikar for noen timer en sein fredagskveld. Nanden var sjølsagt ikke vond å be. Dessuten går vi storlabbene godt over ens med frøkna. Jeg fungerer best som pute, mens Apollo er en fin leikekamerat. Nanden tok henne med ut innimellom så ho kunne gjøre sine nødvendige ærend. Heldigvis er det ikke kaldt, og frøkna fikk utforske snøen litt. Det kalde, rare som gjør bakken helt hvit er jo helt nytt for henne, så det måtte luktes og smakes på, og jammen lot den seg ikke grave i også.

Etter noen runder med aktivisering, mat, små lufteturer og hvile, klumpa vi to labbisene oss sammen i biaen, mens den lille la seg godt til rette på nandefanget der ho kosa seg heller verre. Ho er så herlig der ho ligger og knirker fram go'lydene sine.

Snøfrisk hilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar