Bilde: Adventstjerne, englekrans og en førjulstemt lyslugg av en labrador.
Nanden har kommet seg gjennom første søndag i advent med turngruppas tradisjonelle førjulsfest, og julegrantenning som like gjerne kunne blitt julegrantemming om uværet hadde kommet noen timer tidligere. Riktignok skal det ha vært en veldig våt og kald foreteelse, men det blåste heldigvis ikke nordavind fra alle kanter akkurat da grana blei tent. De frammøtte representanter for bygdefolket strakk armene sine så godt de kunne for å få ringen til å rekke rundt hele det lysende treet. Det verste vindværet tok til i etterkant, så en får håpe grana ikke legger seg langflat i blæsten.
Vår tobeinte har gravd fram det mest nødvendige til den første adventskosen, men mildværet og snømangelen gjør det vanskelig å forstå at november snart er forbi og at sjølveste julemåneden står for døra. Julegavene er ho godt i rute med, men ellers har ho ikke tenkt å anstrenge seg hardt med juleforberedelsene i år heller. Kroppen setter visse begrensninger og jula kommer dessuten langt ned på prioriteringslista i disse flyttetider.
Foruten tunsprell og tasseturer i skogen der det blåser så øra stritta i alle retninger, har helga vært brukt til de vanlige ritualer som pedikyr og pelsfjerning. Nanden bærer seg over halen til Ariell og sier det ser ut som halespissen er avtygd. Visst kan jeg være rampete, men det er aldeles ikke jeg som har spist på haletippen hennes. Ariell passer dessuten godt på halen sin fordi ho helst vil ha den for seg sjøl. Ikke mange som får komme nær den nei men ho godtar at nanden holder litt i den for å klippe vekk de verste tjafsene. Saksa befinner seg nok ikke langt unna nå, for slik en frynsete hale vil ikke nanden være bekjent av å ha på noen av sine staselige firbeinte :)
Adventshilsen fra Apollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar