Trasig tirsdag

Dagen i dag begynte med at nanden forsov seg nokså grundig, noe som resulterte i at lufting, firbeint frokost og tobeint påkledning blei unnagjort på fem minutter. Ariell blei satt til å passe huset. Jeg fikk et par timers kjøretur før vi krabba ut av bilen og labba inn et sted der det var liten tvil om at mange firbeinte hadde vært innom før meg. Etter å ha vist nanden ledig stol og litt venting, dilta vi videre innover i lokalet der jeg måtte avfinne meg med en tur på vekta, men nå har jeg jo ikke stort å skamme meg over. Jeg har ikke tidligere framstått som noen stor gutt med i overkant mye labradorformer, men nanden var mildt sagt overraska over at jeg har gått ned hele tre kilo sida utlevering i april.

Etter noe som vel må kunne anses som en litt vel kjapp helsesjekk fikk jeg mine vaksiner. Nanden hadde en formening om at kennelhostevaksine skulle være tilstrekkelig denne gangen, og fikk dermed enda en overraskelse da både sprøyte og nesedråper blei satt.

Veterinøsa gjorde et forsøk på å avblåste siste døgns bekymringer over underlig øregrums etter å ha iaktatt alle synlige deler av høreredskapen min. Lettelsen gikk over i en smule harme da nanden ikke lenge etter gjorde en ny oppdagelse. Vi reiste videre trygg forvissning om at mine ører skulle være friske og hele, men så prøvde jeg å snike meg til litt forsiktig gnikking av øret mot nandens buksebein. Ho var ikke særlig fornøyd da ho fant mer grums og etterhvert noen tørre skorper ved nedre kant av ørekanalåpningen. Nå er det heldigvis ikke noen stor og alvorlig skade, men ører er nå en gang ører.

At jeg kunne finne på å klø på meg et sår kom ikke som noen overraskelse, og sida jeg både er litt pysete, har litt ømfintlig hud og heller ikke er spesielt glad i ørestell, valgte nanden å la en som bør kunne sitt fag se på det. En undersøkelse som tydeligvis ikke var mye verdt.

Litt mild, forsiktig rens for å fjerne de mest irriterende blodkladdene har gjort underverker. Likevel er nanden av den oppfatning at veterinæren burde være så vennlig å gjøre oppmerksom på denne lille skaden når ho nå hadde fått beskjed om å ta ørene mine i grundigere øyesyn.

Dagen har ellers vært brukt til et aldeles unyttig sjukehusbesøk med nandens vrange skrott. Langt mer matnyttig var turen innom en dyrebutikk der nanden kjøpte en julegave, en sekk med tørrfôr og en stor pakke tyggepinner. Etter det rulla vi den lange veien hjem, da det ikke var særlig stemning for noe mer trasking på kjøpesenter.

Det er ikke få butikker jeg og nanden har tassa innom de siste ukene, så det var godt å kunne komme hjem i god tid før midnatt. Dyrebutikker er forresten veldig spennende, men den slags krever helt klart sin mann, for det lukter så uimotståelig godt, og godsakene ligger lett tilgjengelig. Nanden mener jeg greier holde meg ganske bra i skinnet, men følger nok litt ekstra godt med når vi er på slike steder med massevis av fristelser i snutehøyde.

Julehandelhilsen fra Apollo