Labradortispa Stifinnerens Ariell ble født på Norges blindeforbunds førerhundskole 20.08.2001. Den vesle bølla har blitt godt voksen dame og ble tatt ut av tjeneste som førerhund våren 2011. Hun er stadig full av livsglede og sprell, til stor fornøyelse for sine tobeinte venner. Dette er den ville og gale Vofs med nysgjerrig snute og propell bak. En herlig, liten hund som smiler med hele seg, og selv som pensjonist fryder seg over å få hjelpe til.

Ariell har fungert som studenthund i nesten sju år, noe som innebærer en del reising, men helt fram til hun ble pensjonert i en alder av ni og et halvt år har hun tatt fatt på sine oppgaver med en iver og arbeidslyst som andre bare kan misunne henne. Det er definitivt ikke uten grunn frøkna har fått klengenavnet "Duracell".

Pensjonisttilværelsen tilbringer Ariell fortrinnsvis hos nandens foreldre, men hun er stadig å finne som celeber gjest på prærien.

Våren 2011 kom Apollo inn i nandens liv som hennes nye firbeinte ledsager. Han er en gul labradorhann som i likhet med Ariell har et utseende som vekker manges oppmerksomhet. Det er ikke få beundrende blikk denne karen møter i løpet av en aktiv arbeidsdag.

Apollo ble født 10. april 2009 og fikk sin førerhundutdannelse ved Lions førerhundskole. Han er en rolig og medgjørlig liten herremann, men samtidig en uttrykksfull hund med mye personlighet. Det er ingen spøk å være utvalgt til og overta Ariell sine arbeidsoppgaver, men den gylne karen ble raskt nandens gullgutt, og høster mye ros for sin gode innsats. Som studenthund er han ett funn da han kan forholde seg i ro lenge av gangen, men ikke så ofte durer i vei inn i drømmeland.

Han går gjerne under kallenavn som "lille pudding" "polkagrisen" og "Smørrbukk," så det kan ikke herske noen som helst tvil om at dette er en virkelig sukkerklump. Han er rett og slett til å spise opp med sine karamell -og fløtefargede sjatteringer, toppet med nydelige ører i lys sjokoladebrunt.


Høsten kommer stormende

Høsten kommer stormende
I slutten av september begynte det brått å bli litt høstlig, og nå er høsten over oss for fullt. Høsten er en fargerik årstid på så mange vis. Bloggen er nå så smått under oppdatering igjen og det ligger en del innlegg som venter på sin tur til å slippe til. Vi ønsker alle en fin høst!

lørdag 17. desember 2011

Firbeint overnattingsgjest


Bilde: Apollo og vår lille firbeinte gjest leiker. Apollo med nesa i været mens veslefrøkna strekker seg etter. "Ingen er så lav at man ikke kan tøye seg.!
_____________________________________________


Fra i går til i dag har vi hatt overnattingsbesøk av minibjefferten fordi eierne skulle på en lenge planlagt Harry-tur. Det har gått over all forventning, ja til og med helt uten valpete uhell denne gangen. Det er usannsynlig kaldt der ute igjen, så det blir ikke mye uteliv på småttisen, men ho får da gjort sine nødvendige ærend og trives ellers godt under jakka til nanden når snøen biter på labbene.

I korte perioder kan frøkna bedrive en intens aktivitet som kan bli litt i meste laget for en gammel skrott, men jeg er en tålmodig dame, og det verste jeg kan finne på er å ignorere spilloppene. Apollo derimot synes det er moro med valpesprell og er gjerne med på leiken.

Gjesten tilbrakte natta på sofaen sammen med vår tobeinte. Frøkna har tydeligvis godt sovehjerte og rørte seg knapt på ni timer. Da nanden vurderte å stå opp krølla den vesle pelsdotten seg godt sammen under teppet, og mente tydeligvis at det var alt for tidlig å starte dagen, sjøl om klokka var langt over frokost-tid etter mine begreper.

Jeg tilbringer mye av dagen inne og holder veslefrøkna med selskap da jeg heller ikke er så glad i kulda. Apollo er gjerne med nanden ut når anledningen byr seg. Nå om dagen har han visst fått det for seg at hans viktigste oppgave er å skremme spøkelser, men gudene skal vite at Eivind beinlaus ikke er særlig lettskremt. Elgen derimot tusler stille vekk når prærievaktbikkja tar i bruk stemmebånda. Kan ikke akkurat si denne gullgutten har noen gullstrupe for han er nokså grov i målet der han står og barsker seg. Nanden pleier berolige han med at det verken blir elgsteik eller spøkefugler til middag samme hvor mye spetakkel han lager. Da blir det brått stille og Apolloen står bare der med hue på skakke og ser undrende på henne som om han prøver å fatte hva ho egentlig hvisker om.

Nå har vår firbeinte overnattingsgjest forlatt bruket og nanden mumler noe om oppvask og oppbløtte kveldskjeks. Det hadde absolutt ikke vært av veien med litt mat i kroppen før en går til ro for natta, så jeg forventer at sistnevnte tiltak iverksettes snarest.

Sein lørdagshilsen fra Ariell

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar