Bilde: Ariell og Apollo sitter pent å venter foran døra til vedskjulet. Snør gjør det også.
_____________________________________________________
I går morges satte vi oss på bussen og rulla den lange turen nedover dalen, før vi suste videre med tog. Nanden gjorde unna noen nødvendige ærend i tigerstaden før vi begikk en aldri så liten julehandel på et av Drammensområdets mange kjøpesentre. Nanden og søstra holdt på å gå berserk på Panduro. Nanden var i hundreogti da ho fant avstøpningssett for fot- og håndavtrykk til småttisser. Ho har i flere år hatt planer om å få tatt poteavtrykk av Ariell, men har aldri fått rota seg til å kjøpe inn det ho trenger til formålet. Nå er to sett innkjøpt så ho kan få tatt avtrykk av min gylne pote når ho først skal sette i gang med slike prosjekter.
Til tross for mye deilig matlukt holdt jeg meg pent i ro mens de to unge damene inntok sin juletallerken på senterets kinarestaurant. De hadde nok ikke forventa den mest perfekte julematen på et slikt sted, men nanden kan knapt huske å ha spist bedre ribbe. Ho er mo ellers mest glad i svoren hvis den er tilstrekkelig sprø og kan fint unnvære kjøttet, men denne gangen grisen så veltrimma, mør og godt tilberedt at den uten vansker lot seg spise. Ja, den var visstnok så god at mitt reisefølge syntes det var ille å ikke greie få i seg all den gode maten, men det var så mye at noe blei liggende igjen på tallerknene.
Etter å ha tilbrakt ei god og rolig natt i stua til nandesøstra bar det ut igjen i morges. Vi fikk bilskyss til stasjonen og satte på ny kursen mot Oslo. Jeg fikk frokost før vi dro, men nanden hadde ikke prioritert den slags for sin egen del, så da vi gikk av toget måtte vi på kjapp frokostjakt før vi fant veien ned til T-banen. Det var massevis av mennesker over alt, men heldigvis er både jeg og nanden såpass godt trent i omrdået at vi ikke fikk de store problemene med å komme fram. Etter å ha tatt banen et stykke måtte vi gå en stundt. Vi måtte ta en nokså stor omvei da nanden klok av skade ikke prøver å ta banen til en stasjon der den for tida ikke stopper pga. oppraderingsarbeid. Etter gåtur og trikketur kom vi fram til Rikshospitalet der jeg fant en benk i håp om at nanden ville spise frokosten sin der. Av ymse grunner var det ikke så aktuelt med mat akkurat da, men det blei i det minste drikkepause på oss før vi labba inn på sjukehuset. Jeg har såvidt vært innom der en gang tidligere for å hente medisiner til nanden, så ho valgte å henvende seg i resepsjonen for å få bestilt en portør. Vi måtte vente litt før det kom noen som kunne følge oss til rett sted, men vi var på plass et drøyt kvarter før ho hadde time. Etter en kort samtale med legen fant vi veien ut igjen sjøl, men før vi kunne dra måtte nanden også innom vampyravdelingen. Ho mente å vite sånn omtrentlig hvor vi skulle, men like ved inngangen sto sjølsagt en gjeng med staur. Det var i alle fall det de oppførte seg som, så da blei det min jobb å finne en høvelig omvei og deretter lokalisere døra. Det gikk fint og nanden var strålende fornøyd med meg. Skranken fant jeg også. Heldigvis er dette et sånt sted der alle får tildelt kølapp når de legger fram sin henvisning. Uheldigvis for nanden var det et tjuetalls personer som skulle stikkes før henne, så i 40 lange minutter måtte vi vente. Det begynte å bli litt i drygeste laget, men til slutt slapp vi inn. Vel, denne Stikkfrid var nok ikke vant til at pasienter med firbeint følge og var nok ikke helt komfortabel med situasjonen. Nanden svarte avkreftende da ho blei spurt om jeg pleier forsvare henne om noen gjør henne noe vondt. Dama var likevel ikke helt overbevist og forklarte ærlig nok at hun var litt skeptisk til hunder. Nanden sleit litt med å holde seg alvorlig da ho lovte å ikke skrike, og prøvde forklare at nålestikk er en del av hverdagen hennes. Vel. Nanden skreik ikke og hvitfrakken fikk blodet sitt uten at jeg gjorde noe forsøk på å blande meg inn. Jeg hadde jo fått beskjed om å ligge i ro, så da gjorde jeg jo det.
Så skulle vi ut igjen av disse snirkelgangene, forbi skranken og venterommet, så ut i den åpne glassgate der det alltid er masse liv og røre. Nanden var storfornøyd da vi spasserte ut hovedinngangen. Med høy haleføring geleida jeg henne over den store, islagte plsseen og fant overgangen. Vi gikk forbi trikkestoppet og pasienthotellet for å finne en plass jeg kunne tisse skvetten min i fred, før vi rusla tilbake til trikken og tok den ned til sentrum. Nanden er ikke glad i å gå av trikken ved jernbanetorget etter at området blei lagt om. Der er det flere ekle gatekrysninger, men den biffen greide vi også. Vi gikk gjennom Byporten der vi både fikk prøvd oss på karuselldør og rulletrapper. Nanden skryter masse og sier jeg er veldig dyktig gutt. Jeg forhindra en frekkas av en travel mann i å skvise oss i karuselldøra. Da vi skulle ut igjen av den la jeg breisida til for å viste nokså tydelig at her er det faktisk vi som skal gå :) Det gikk visst ikke helt ubemerka hen for På vei mot rulletrappa rakk nanden å få med seg noen ord om den flinke hunden som passer på mor sammen med den avsluttende kommentaren "Det der er kloke dyr det."
Dettte blei langt, men nå har vil altså toga og bussa oss helt hjem til prærien. Det innebar en holkete mellomlanding på Kongsberg, men jeg berga min tobeinte der og. Nanden sier at det her var vår siste lengre utflukt før jul. Det er nok best for henne. Jeg synes det er spennende å være med på bytur.
Vi har fått hjem vår svarte engel også, så her spinner vi avgårde så snøføyka står.
Fornøyd førjulshilsen fra Apollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar